Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Page 78

Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Page 78
78 De viktigste gjenstander i gruppen er ellers fem skap med forsidene dekket av utskjæringer, for det meste rankeornamentikk, (fig. 131-135) i mer eller mindre rundet relieff — opptil 1 cm hoyt. Disse for- sider har samme hovedform som den vi kjenner fra de nettopp omtalte skap, og bestár av toppstykke, fotstykke og to sidestykker, som alle rager ut over selve det kasseformede skap, og en dor i midten. Et eien- dommelig syn er disse skapforsider med sine tette rankeslyngninger og entrelacs — sá §ernt fra alt man er vant til á forbinde med det 17. árhundres ornamentikk og med et ubestridelig slektskap med ut- skjæringene pá de gamle stavkirkeportaler. Enda mer av «middelalderens ánd» synes á være levende her enn i «Vestfirðir-rankene», som tross alt virket noksá regelmessige og disiplinerte. Pá skapene hersker bare til dels symmetri og orden, mens ranken i en del av feltene ser ut til á boltre seg fritt og danner det rene villnis av grener som snor og slynger seg i hverandre. Bolgeskjemaet er riktignok beholdt, og ser man nærmere etter, vil man oppdage at i en del av rankefeltene gjentar det samme seg for hver bolge — i og utenfor den. Men dette er ikke noen ufravikelig regel, og smágrenene er ikke til á stanse der de snor, slyn- ger og forgrener seg, klamrer seg om de tykkere grenene og presser seg gjennom spalter i dem. Av det ene av de fem skap (fig. 135) er bare forsiden bevart. Denne ble i 1847 forært til Dansk Folkemuseum av Ólafur Briem pá Grund i Eyjafjörður og kom tilbake til Island i 1930. Om et av de andre (fig. 133), som kom til Þjóðminjasafn íslands i 1901, heter det at det tidligere hadde tilhort Jón Halldórsson, som var prest pá Grímsey. Denne nordlige oy tilhorer Eyjafjarðarsýsla og Eyjafjörður prosti, og man vet at en Jón Halldórsson var prest pá Grímsey fra 1718 til 1724 og senere andre steder i det samme prosti.81 Muse- umsprotokollene har ingen direkte opplysninger om de tre andre skaps proveniens, men Matthías Þórð- arson har om dem alle skrevet: «úr Eyjafirði eða grendinni», og «frá 17. öld». Videre mener han at de alle kan være av samme hánd. Vi kjenner ikke til om Matthías Þórðarson hadde noen tradisjon á stotte seg til nár det gjelder proveniensen, men hans antagelse virker sannsynlig, ikke bare fordi vi vet at to av skapene (fig. 133 og 135) er kommet fra Eyjafj'örður-distriktet i likhet med mangletreet fra 1683, men ogsá fordi Grund-stolenes hjemtrakter er det sted hvor vi helst kan tenke oss at en sá alderdommelig stil fremdeles ble dyrket.82 Tidsbestemmelsen kan man ogsá straks erklære seg enig i, selv om den nok kan trenge en nærmere begrunnelse. At mangletreet fra 1683 har grener og blad som stár skapenes svært nær, er en ting som teller, men det er neppe tilstrekkelig til á godtgjore at skapene ikke kan være fra det foregáende ár- hundre. Det er nár vi sammenholder dem med flere gjenstander, at vi blir sikre i vár sak. Stenglenes lop i de usymmetriske feltene (fortrinsvis fotstykker og sidefjoler) má karakteriseres som romansk. Noe anner- ledes stiller det seg der hvor stenglene danner symmetriske monstre, bl. a. entrelacs som kan fá en til á tenke pá de renessansepregede «bókahnútar». Her er det tydelig at tradisjonen fra 2. halvdel av det 16. árhundre gjor seg gjeldende.83 Monstrene varierer pá disse skapdorer og toppstykker, men systemet er det samme. Tett entrelac veksler med ápnere monster, hvor «bándendene» avsluttes av flerflikete blad. Ogsá IHS-monogrammene, og eiernavnene med höfðaletur, som tre av skapene er forsynt med, er blitt omdannet til entrelacs, delvis slik at bokstavene er kombinert med en ringkjede. (Ett sted, pá skapet fig. 132, er et dobbelt horisontalt bánd tredd avvekslende over og under bokstavenes vertikale deler.) Pá et 81 Prestatal og prófasta, s. 286,269, 271. Islenzkar æviskrár III, s. 144. 82 Om ett av de tre man ikke har visst noe om, nr. 8551 (fig. 132), kan Kr. Eldjárn opplyse: «Den 26. mai 1946 for- talte gamle Gísli Jónsson pá Hof (f. 1869) at han huskede at Þorsteinn Þorkelsson («aumingi») havde solgt konsul Jakob Havsteen et stort udskáret skab med en (ulæselig) ind- skriftlinje overst pá doren. Skabet var sá stort at det var til- strækkeligt som en byrde pá den ene side af en hest, da det blev bragt til Akureyri. Gísli mente at Þorsteinn havde fáet skabet i Höfðahverfi, Suður-Þingeyjarsýsla, da han opholdt sig der som lærer. Der kan næppe være nogen tvivl om at der her er tale om skabet Þjms. 8551, jfr. f. eks. den ulæse- lige indskrift.» 83 Se ovenfor s. 55-56.
Page 1
Page 2
Page 3
Page 4
Page 5
Page 6
Page 7
Page 8
Page 9
Page 10
Page 11
Page 12
Page 13
Page 14
Page 15
Page 16
Page 17
Page 18
Page 19
Page 20
Page 21
Page 22
Page 23
Page 24
Page 25
Page 26
Page 27
Page 28
Page 29
Page 30
Page 31
Page 32
Page 33
Page 34
Page 35
Page 36
Page 37
Page 38
Page 39
Page 40
Page 41
Page 42
Page 43
Page 44
Page 45
Page 46
Page 47
Page 48
Page 49
Page 50
Page 51
Page 52
Page 53
Page 54
Page 55
Page 56
Page 57
Page 58
Page 59
Page 60
Page 61
Page 62
Page 63
Page 64
Page 65
Page 66
Page 67
Page 68
Page 69
Page 70
Page 71
Page 72
Page 73
Page 74
Page 75
Page 76
Page 77
Page 78
Page 79
Page 80
Page 81
Page 82
Page 83
Page 84
Page 85
Page 86
Page 87
Page 88
Page 89
Page 90
Page 91
Page 92
Page 93
Page 94
Page 95
Page 96
Page 97
Page 98
Page 99
Page 100
Page 101
Page 102
Page 103
Page 104
Page 105
Page 106
Page 107
Page 108
Page 109
Page 110
Page 111
Page 112
Page 113
Page 114
Page 115
Page 116
Page 117
Page 118
Page 119
Page 120
Page 121
Page 122
Page 123
Page 124
Page 125
Page 126
Page 127
Page 128
Page 129
Page 130
Page 131
Page 132
Page 133
Page 134
Page 135
Page 136
Page 137
Page 138
Page 139
Page 140
Page 141
Page 142
Page 143
Page 144
Page 145
Page 146
Page 147
Page 148
Page 149
Page 150
Page 151
Page 152
Page 153
Page 154
Page 155
Page 156
Page 157
Page 158
Page 159
Page 160
Page 161
Page 162
Page 163
Page 164
Page 165
Page 166
Page 167
Page 168
Page 169
Page 170
Page 171
Page 172
Page 173
Page 174
Page 175
Page 176

x

Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum

Direct Links

If you want to link to this newspaper/magazine, please use these links:

Link to this newspaper/magazine: Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum
https://timarit.is/publication/1672

Link to this issue:

Link to this page:

Link to this article:

Please do not link directly to images or PDFs on Timarit.is as such URLs may change without warning. Please use the URLs provided above for linking to the website.