Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Síða 85

85
i Hólar domkirke, er ikke sá usannsynlig. Etter katalogopplysninger á domme, kan alle skapene i «gruppen»
ha hatt tilknytning til Nordlandet.90
Et skrin (fig. 142) som godt kan være fra samme árhundre, mangler lokk, men har utskjæringer ikke
bare pá alle fire sider, men ogsá pá bunnplaten. En av kortsidene har bándentrelac. Forovrig har alle
flater monstre av smale stengler i ca. 2 mm hoyt relieff. Overalt bestár monstrene av storre og mindre
spiraldannelser og slyngninger. Men bare pá skrinets underside er det symmetri. Opprullingene ender
dels i en liten krok, dels i flerflikete blad. En del av bladene minner om dem pá det nettopp omtalte skap.
De er rundede og forsynt med et par «neglesnitt», sá de virker som flere rundede fliker lagt oppá hver-
andre. Pá kortsiden forekommer bare ett eneste trefliket blad, men dette er av en form vi kjenner. Det
bestár nemlig av en stor skravert «kolbe» og to spisse, smale fliker. Hvor dette skrinet stammer fra, vet
man ikke.
Ogsá pá et mangletre (fig. 146) forekommer bladfliker som minner om dem pá skapet (tungeformede,
lagt oppá hverandre), men de fleste av bladene er sammensatt av tre eller fire mer regulære fliker. Her er
planteornamentikk tre steder: Pá det hvelvede tverrstykke ved det fremre hándtak, som bestár av et drage-
hode med en mann i kjeften, er tre s-formede rankestubber slynget i hverandre (her de tungeformede
bladfliker foruten noen triangulære). Pá det tilsvarende tverrstykke nærmest det bakre hándtak en romansk
ranke med en spiralopprullet gren i hver bolge. Bladene er smá og treflikete og ses i profil. Den gjennom-
brutte ranke i den hoye smale midtkam er av en lignende virkning, men med mindre uttalte spiraler. Den
gár ikke i regelmessig bolgegang, men har et noe ubestemmelig lop. Det er her vi finner fireflikete blad
foruten treflikete. Det er forovrig ikke bare planteornamentikken pá dette stykket som plasserer det i det
17. árhundre, men ogsá hele formen, og ikke minst dragehodet med mannen, og mannens klesdrakt.91
Yidere kan vi peke pá bordene av snodde bánd pá sideflatene, og bándfletten pá midtkammens overside.
Mangletreet ble gitt til museet i 1866 av en dame i Reykjavík. Men det er meget mulig at det stammer fra
EyjaQörður eller et sted i nærheten, ikke bare pá grunn av den «gammeldagse» dekorasjon, men ogsá fordi
vi vet at en rekke mangletrær med hoy og smal midtkam mellom tverrstykker med halvsirkelformet tverr-
snitt er kommet fra Eyjafjörður eller tilgrensende distrikter.9-
Et skrin (fig. 25) som med sine «Osebergmasker» virker temmelig arkaisk, faller det lettere á plassere i
det 17. árhundre enn i noe annet tidsrom. Planteelementene innskrenker seg riktignok til noen fá blad
(over maskene pá forsiden), som dels minner om de «bysantinske» pá lokkplaten fra 1634 (fig. 81) dels om
de vifteformede pá mangletreet fra 1696 (ovenfor s. 68. hig. 60 i fsl. trésk. II).
90 Om skapet fra 1653 (Þjms. 4335) heter det i protokol-
len (24/10 1896) at det er «norðan frá Tjörn á Vatnsnesi í
Húnavatnssýslu». Om det fra 1673 (DNM 3206/1960)
opplyses i brev av 29/11 1960 fra Nationalmuseet, III. Afd.:
«Randers Museum oplyser, at skabet er kobt i 1899 (sam-
men med en væv) for 30 kr. af en kobmand L. Popp. Báde
skabet og væven opgives at være fra Sauðárkrókur i Skaga-
fjord pá Nordisland, med tilfojelsen «Hofsós». — — *
Skapet fra 1674 (Þjms. 6138) kom riktignok til museet fra
Lundar i Mýrasýsla (Vestlandet) i 1911, men S (Séra) Einar
Þorsteinsson má være han som var prest i Múli i Aðaldalur í
Þingey prosti 1660-1692 og deretter ble biskop pá Hólar.
(Prestatal og prófasta, s. 306. íslenzkar æviskrár I, s.
395-396.) Skapet fra 1672 (Þjms. 219) kom i 1865 fra
Reykir i Syðri Reykjadalur (BorgarQörður), og Sigurður
Guðmundsson (Skýrsla I, s. 107) antok at H(erra) Sigurður
Jónsson kunne være Sigurður lögmaður (1618-77) som
bodde pá Einarsnes i BorgarQörður. At denne hadde
forbindelser med Nordlandet, kan anses som sikkert.
Det opplyses nemlig om ham (Sýslumannaæfir III, s.
460) at han forpaktet klostergodset pá Reynistaður i
Skagafjörður fra 1665 og til sin dod i 1677.
91 Jfr. Sigurður Guðmundsson i katalogen, Skýrsla I, s.
142. Dyrehodet med mann har vi ellers stott pá pá det om-
talte mangletre i Vídalínsamlingen (ovenfor s. 77), som etter
all sannsynlighet stammer fra samme hánd som mangle-
treet fra Eyjafjörður med árstallet 1683, videre pá den store
lár med árstallet 1673 (fig. 87, omtalt s. 66), for bare á nevne
noen fra annen halvpart av árhundret.
92 Þjms. nr. 11446 fra 1683, nr. 786 fra 1751 og de uda-
terte nr. 614, 1061 og 1597.