Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Side 94

94
Helt uvant virker ornamentikken pá et mangletre (fig. 158) fra det folgende ár, som bl. a. har en ranke-
stubb pá hver side av en langsgáende midtakse. Her er relieífvirkning, men ornamentene er nærmest
<(tegnet» med kraftig innskárne linjer og snitt. Særlig ioynefallende er de store utsprungne blomster eller
rosetter som fyller et par av bolgene i hver av rankestubbene.
At «Urnesranken» pá mangletreet fra 1700 og pá et av dem fra 1705 ikke kan ha vært noen helt sjelden
foreteelse, viser den ene av de to ranker pá et mangletre med árstallet 1739 (Þjms. 124). Den horer ikke
til de beste arbeider, og er noe uregelmessig, men likevel ikke dárligere utfort enn den enklere ranke pá
samme stykke. En gjennombrutt dobbeltranke i god og sikker utforelse, men dessverre defekt, pryder en
sengefjol fra 1740 (Þjms. 133). Stenglene er forholdsvis brede med hulkiling langs den ene siden. De
danner voluttaktige opprullinger og har nesten ingen bladfliker av vanlig type, men derimot et par klokke-
formede blomster. — Merkelig er det á se hvordan det med enkle midler er skapt illusjon om ranker
pá sidene og oppá midtstokken pá et mangletre fra samme ár (fig. 153). Det hele er sá flatt at man knapt
kan tale om relieff, men en viss illusjon av det fár man likevel pá grunn av noen hakk i kantene. Ellers er
det tilstrekkelig med noen korte, lett innskárne og til dels innbyrdes usammenhengende linjer for á gi
inntrykk av regelmessige ranker med volutt og bladfliker i hver bolge. — Blant planteornamentikken pá
sengeforsiden fra 1746 (fig. 169) er et par ranker. De slynger seg nedover begge stolpene. Pá den ene er
den fullfort til noe nedenfor midten og bare grovt skissert videre nedover. Pá den andre slutter den om-
trent pá midten, hvor det nederste bladet bare har fátt omriss. Rankene gár begge i regelmessig bolgegang,
men er ellers ikke like. Den lengste har et stort mykt trefliket blad i hver bolge og en liten flik til utfylling.
Bladene pá den andre har mange flere fliker, som alle ligger tett sammen. Ett sted ses forovrig en liten
blomst med fire kronblad. Relieffet er begge steder temmelig flatt.
Pá stolen fra 1747 (fig. 163, 164) gár en ranke i forholdsvis hoyt relieff symmetrisk til hver side fra et
hjerte midt pá skulderbrettet. De har smale hulkilte stengler og mange smágrener som ender i volutt-
aktige opprullinger og forovrig har noen smá spisse blad. Det kan visstnok regnes som sikkert at ut-
skjæringene pá denne stolen skyldes prosten Hjalti Þorsteinsson i Vatnsfjörður (N.-ísf.), og den har vært
brukt i kirken der. Om séra Hjalti vet vi at han studerte i Kobenhavn et par ár og tok examen theologicum
i 1690, og det fortelles at han ogsá studerte maling, billedhuggerkunst og sang mens han var der.19 Det
var i 1710 han ble prost i ísafjarðarsýsla. Men han var gátt av báde som prost og prest og var 82 ár gam-
mel da stolen ble utskáret. Som rimelig kan være, er ornamentene likevel utfort i en stil han var fortrolig
med fra sin ungdom. Dette er avgjort vegetabilske ranker. Men det hender at lignende vekster pryder f.
eks. noen av feltene i danske prekestoler som forovrig er utfort i bruskbarokk.
Pá en sengefjol (Þjms. 878) og en sengehest20 (fig. 161), begge med árstallet 1751, er skurden nesten
noyaktig ens og tyder helst pá samme skjærer. Som pá sá mange sengefjoler fyller rankene her feltene som
begrenses av den runde medaljong pá midten og höfðaleturlinjene langs ovre og nedre kant. Ranke-
bolgene er krappere pá sengehesten enn pá sengefjola, og noen av tverrbándene er der dobbelte, men
stenglene er de samme brede og flate, og i hver bolge finner vi den samme spiralopprulling og de samme
triangulære bladfliker med karvesnitt. Disse ranker har fátt en nesten geometrisk utforming. Det vege-
tabilske preg er sá á si forsvunnet. De minner om ranketypen pá láren fra 1673 (fig. 87), men betegner
enda er skritt lenger bort fra det naturalistiske. Mesteren for en annen sengefjol fra samme ár (fig. 160)
har vist en ganske annen forkjærlighet for naturformer. Hans ranker, som til en forandring loper langs
19 «málaraíþrótt, myndasmíði og sönglist». Se Matthías 20 Se her ovenfor s. 88, note 4.
Þórðarson: Hjalti Þorsteinsson, prófastur í Vatnsfirði, s.
1-9 i «íslenzkir listamenn» [I].