Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Side 103

103
naturalistiske planteornamentikk. Den fyller den nesten kvadratiske overside pá mangletreets midtre
«terning». Bladene er delt opp i mange fliker, som har skrá nedskjæring eller karvesnitt. Noen er ogsá
fjærnervete. De to «midtstokker» mellom terningene er utformet som stilker med blad og en blomst. Midt i
valknuten som pryder hver av de to sideterningers overflate er en firbladet rosett, som kanskje snarere bor
oppfattes som en lokkedannelse av bánd eller snorer enn som et vegetabilsk element.
Et skrin fra 1755, som má være et fagarbeid, med rammelister langs alle kanter báde pá sidene og lokket,
har pásatte utskárne planteornamenter pá begge kortsider og pá lokket (fig. 204, 206, 207). Motivene er
symmetriske. Pá lokket (i en indre ramme) og pá den ene kortsiden skyter spinkle grener med bladverk
opp og ut fra en vase. Pá den andre kortsiden springer de ut fra et hjerte. Stengler og blad er avfaset pá
begge sider, slik at det alle steder dannes en midtkam. Skrinet er malt, og ornamentene er polykrome.
At plantene vokser opp fra vaser, ser ut til á forekomme oftere enn i den egentlige rankeornamentikk
(jfr. ovenfor s. 97) — somme tider i en rustikk utforelse. Eksempler pá dette finner vi pá et skrin fra 1743
(fig. 209) og pá öskjur fra 1755 (Þjms. 3147). Utforelsen og særskilt bladformene tyder pá at de kan være
av samme hánd. — En stokkur med árstallet 1771 (fig. 19) er forst og fremst prydet med innskriftlinjer i
höfðaletur, men den har ogsá noen mindre ioynefallende, plantelignende motiver bestáende av innskárne
linjer, skrá nedskjæringer og karvesnitt. De minner om dem pá den omtalte sengefjol fra 1717 (ovenfor
s. 102, fig. 197). I samme forbindelse kan vi nevne enda et eksempel pá at karvesnitt inngár som forholdsvis
selvstendige deler av vegetabilske motiver. En seksbladrose i karveskurd som mellom bladene har smá snitt
som minner om stovdragere, befinner seg pá en opphoyd runding og er den eneste blomst pá en plante i
forholdsvis hoyt og rundet relieíf pá öskjur fra 1741 (Þjms. 2163). Virkningen er morsom.
Det aller mest alminnelige er, som vi skjonner, at plantemotivene bestár av elementer vi kjenner fra
relieffrankene. Det vegetabilske preg kan i blant nesten forsvinne til fordel for symmetrien og snittpryden
(fig. 210), og den sterke veksling i skurdens kvalitet som vi konstaterte ved gjennomgáelsen av ranke-
ornamentikken, gjor seg selvsagt ogsá gjeldende ved de ovrige plantemotiver.
En stor mengde arbeider uten árstall slutter seg stilistisk sá nær til de daterte at man uten á nole kan
plassere dem innenfor árhundrets grenser. Mange av dem horer til de mest interessante fra tiden og gjor
várt kjennskap til planteornamentikken langt rikere. Det blir enda en gang á bevege seg mellom ytter-
punktene romansk stil og rokokko. For á begynne med det mest alderdommelige, skal vi se pá den ene av
de to ranker som smykker en prjónastokkur (fig. 216). Det er den samme «Urnes-ranke» som vi har sett
pá et mangletre fra 1700 og ett fra 1705 (ovenfor s. 92, fig. 149). Likheten med ranken (innvendig) i
Urnes stavkirke er her enda mer páfallende, bl. a. fordi skjæreren hele veien har tatt med noen blad som
minner om «bladflikene». Men han har «glemt» á la smágrenene krysse over og under hovedstengelen
annenhver gang.33 Her krysser alle over. Mer pápasselig var i sá máte skjæreren av en lignende ranke som
loper rundt lokkets side pá en sponeske (öskjur, fig. 215). Den er forovrig det eneste typisk romanske pá
denne gjenstanden, som ellers kunne tas med i gruppen blomster og blomstrende ranker, som vi snart
skal komme til. Et par sengefjoler (fig. 217 og ísl. trésk. I[l], fig. 10) har gjennombrutte ranker med en viss
romansk virkning. Men man foler at renessanse og bruskbarokk ogsá har hatt en finger med i spillet her.
En ranke av lignende type som pá mangletreet med árstallet 1735 (s. 93, fig. 152) med «forlenget blad-
flik» finner vi pá en lokkplate pá öskjur (fig. 221). Bladfliken krysser avvekslende over og under stengelen.
Den ender bare i en opprulling, og ikke i et helt trefliket blad som pá mangletreet.
33 En lignende «forglemmelse» kan vi forovrig se i fig. 130 grener etter hverandre krysser under rankens hovedstengel.
i Jensen og Rondahl (jfr. ovenfor s. 92, note 14), hvor flere