Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Page 104

104
Gleden ved blomster kommer til uttrykk i det daterte materiale like fra begynnelsen av árhundret, og
de udaterte gjenstander gir ogsá mange gode eksempler pá forkjærligheten for blomster og blomstrende
ranker (fig. 222-236 og fsl. trésk. II, fig. 53). De er i svært forskjellig utforelse. Et forsok pá á ordne dem i
kronologisk rekkefolge ville neppe fore fram. Det er en mulighet for at de fleste stammer fra forste halvdel
av árhundret. Iallfall ser det ut til at de fleste daterte med blomster er blitt til da. Det er store blomster og
smá blomster, og kronbladenes antall er fra tre til ni. En art for seg utgjor de klokkeformede eller tulipan-
lignende blomster (fig. 214 og fsl. trésk. IV, fig. 92).34 Noen av gjenstandene skiller seg ut ved at relieffet
er usedvanlig hoyt. Det gjelder f. eks. en spónastokkur (fig. 231) med utskjæringer pá lokket og i begge
ender. — Det kan ligge nær á tro at de store blomster er inspirert av barokken, mens de smá kan ha sin
opprinnelse i rokokkoens mindre og lettere arter. Men dette er ingen sikker regel, dertil opptrer de smá
blomster altfor tidlig i árhundret. Det má delvis være régencestilen som gjor seg gjeldende.
Blant de særskilt praktfulle blomstrende ranker kan nevnes noen pá et par sengefjoler (fig. 224 og fsl.
trésk. I[l], fig. 17). Den ene har store blomster, den andre én stor og en masse smá. De smá blomstene er
for en stor del plassert inni rankens bladfliker. Det er mulig at de to arbeider er av samme hánd, og et
tredje (fig. 225) ser ut til á slutte seg til dem, en fjol med noen merkelige gjennombrutte utskjæringer,
hvor det forst og fremst er et ormelignende og vinget dyr som fanger oppmerksomheten. Det har et
menneskehode i kjeften, men en stáende mann gár los pá det med sverd. Et annet dyr gaper over hans
hode bakfra. En rankestengel med sine grener bukter seg ogsá fra den ene ende av fjola til den andre, og
báde bladfliker og en stor blomst har en umiskjennelig likhet med dem pá de to sengefjolene. Men dette
er en noe grovere skurd, og skjæreren har neppe vært den samme. Denne gjennombrutte fjol er kommet
fra Árnes kirke i Strandir (Strand.) og kan kanskje ha tilhort en korskranke eller en benk.35 Det skal inn-
rommes at denne kamp mot uhyrer báde virker svært alderdommelig og lite kirkelig, men planteformene
synes absolutt á plassere stykket i det 18. árhundre, og selv om figurscenen ser ut á ha mer á gjore med
islandsk folketro36 enn med bibelske beretninger, er det vel ikke utelukket at det virkelig har hatt sin
plass i en kirke.
Et pátakelig preg av folkekunst har vekstene pá fire smá kister og en hel rekke andre gjenstander som
grupperer seg om dem og má stamme fra samme skjærer eller «skole». Det er flate stengler, symmetrisk
ordnet, som vider seg ut ved de viktigste forgreningspunkter. Karakteristisk er ellers spiralopprullingene
med store blomster, og de mange rader av tunger og perler (fig. 227-229, 232-234). Blomstene har en
usedvanlig form. De bestár innerst av en liten blomst (rosett) med fire kronblad. Den er omgitt av en ring,
som er kranset med en rekke smá bladtunger. Disse smá bladtunger kan vi finne andre steder ogsá, kom-
binert med blad pá en slik máte at vi ikke er sikre pá om det er blad eller blomster vi har for oss. Perle-
rader og andre border finner vi i tverrbánd og «lengdebánd» over stengler og bladfliker, men perler og
tunger finnes ogsá i mange rader inni figurer av forskjellig form som gjerne markerer feltenes midtakse.37
Den samme interesse for perlerader har vi sett pá en sengefjol fra 1794 (s. 100, fig. 190). Og vi moter
den pá andre udaterte arbeider med en planteornamentikk som ellers kan avvike noksá meget fra gruppens.
(Eks. fig. 235 og 236.)
34 En sengefjnl, Þjms. 1057, er ikke tatt med blant illu-
strasjonene, da den er nesten helt maken til en ijol vi tid-
ligere har sett pá, Þjms. 14480 med árstallet 1764, fig. 157.
Det kan nevnes at klokkeformede blomster ogsá hadde
en plass i norsk treskurd i árhundret. Se f. eks. Shetelig:
Karveskur paa Vestlandet, fig. 57a. (Ca. 1780.)
35 Eldjárn: Hundrað ár í Þjóðminjasafni, nr. 7.
36 Jfr. Eldjárn, loc. cit.
37 En av kistene (Þjms. 11608) har pá leddikens side det
innskárne árstall 1750. Men denne fjol ser ny ut. Likevel
kan det tenkes at det kan være en gjentagelse av det som
stod pá den opprinnelige fjol. I denne forbindelse kan vi
sammenligne med skrinet fra 1770 (ovenfor s. 96, fig. 20 og
183), som har lignende rader av smá bladtunger, men «rute-
rader» istedenfor perlerader.