Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Qupperneq 105

105
En brudebenk fra Hraun kirke i Dýrafjörður (fig. 240, 242) er rikt prydet med utskjæringer, de fleste
gjennombrutte, men noen av rankene er ogsá i rundet relieflF. Grenene er overalt hulkilte og har for det
meste innskáren midtlinje. De mange gjennombrutte spiler bestár av planteformer og er symmetriske.
Symmetrien gjor seg ogsá gjeldende i ryggens flotte gjennombrutte rankefelter. Skulderbrettets midtakse
markeres av en opprettstáende tulipanlignende blomst, og fra denne gár en rankestengel ut til hver side.
Grenene krysser hovedstengelen pá samme máte som hos Guðmundur Guðmundsson. Det nedre rygg-
brett har en tilsvarende ordning, mens de smá relieffrankene pá ryggstolpene og de noe storre pá arm-
lenenes utsider har sitt utspring i et hjorne av feltet. Rankeskurden har en páfallende likhet med den vi
har sett pá lokket pá et lite skrin fra 1758 (fig. 173) og dermed ogsá med et skrin fra Vestfirðir, med árstal-
let 1795, somvi satte i forbindelse med dette(s. 95-96 mednote 24). Det ernoyaktig desammedetaljervifinner
igjen i brudebenkens planteornamentikk: de rundede stengler med innskáren midtlinje og hulkiling, de
lange «uthulte» spisse eller avrundede bladfliker med utsparte rundinger og firkanter inni. Man har lyst
til á tro at det er den samme skjærer som har vært mester for brudebenken og de to skrin, og det er
fristende á regne dem alle for arbeider av Sumarliði Þorvaldsson pá Sveinseyri i Dyrafjörður. I alle
tilfelle skulle det være rimelig á anta at brudebenkens utskjæringer er blitt til i 2. halvdel av det 18. ár-
hundre. — Tydelig beslektet med dem, men neppe av samme skjærer, er utskjæringene pá en kirkestol
og en annen, noe mindre brudebenk (fig. 241, 243-245), som ogsá begge er fra Vestfirðir. Rankene har ikke
det samme frodige preg, selv om vi gjenfinner en del av detaljene, og spilene virker mindre vegetabilske.
Forovrig má man regne med at denne mindre brudebenk kan være en god del yngre enn den andre.
I forbindelse med noen daterte gjenstander, særlig skrinet fra 1772 (s. 97, og fig. 174, 175), talte vi
om en «vegetabilisering» av bruskbarokkens former. Pá en rekke av de udaterte arbeider ser det ut til at vi
gjenfinner det samme. Meget vellykket er skurden pá en stokkur (fsl. trésk. I[2], fig. 31), et skrin, et mangle-
tre og et par sengefjoler (fig. 237-239 og ísl. trésk. II, fig. 54).
I en storre og grovere utforelse er et par treornamenter fra en kirke, muligens fra en korskranke (fig.
246 og fsl. trésk. I[2], fig. 51). Alle steder finner vi hulkilingen av stenglene og de mange voluttdannelser.
De egentlige bladformer spiller en forholdsvis beskjeden rolle. Der hvor de forekommer, er de ofte «ut-
hult», men med en eller flere utsparte «perler» eller andre figurer. (Jfr. f. eks. bladflikene pá skrinet fra
1758 (fig. 172, 173), pá brudebenken (fig. 240, 242) og pá kisten fra 1760 (Nordisk kultur. Kunst,
s. 446).)
I en særstilling stár de fine utskjæringer fra Ingjaldshóll kirke (Snæf.). Her har en meget dyktig skjærer
arbeidet. De bevarte stykker stammer visstnok i forste rekke fra benker og dorer. Disse planteformer er
av en livlig virkning, med et fint vekselspill mellom store og smá spiralopprullinger (fig. 247-251). Noen fá
av stykkene har ogsá blomster. Foruten tretten stykker av typen med hulkilte stengler og blad er bevart
ett i flatskurd (fig. 252). Disse utskjæringer má ha skapt et vakkert kirkeinterior. De har tydeligvis forst
vært malt i flere farger, men senere overmalt med lysegrátt. Dessverre foreligger ingen opplysninger om
skjæreren.38
Ukjent er ogsá skjæreren av et gjennombrutt ornament (fig. 256) med lignende virkemidler som i
flertallet áv stykkene fra Ingjaldshóll. Det stammer ogsá fra Vestlandet, fra Búðardalur kirke i Dalasýsla.
De store runde frukter bestáende av tallrike «perler» gir det en noe egenartet virkning, men ellers har vi
ogsá her de hulkilte stengler med voluttdannelser.
38 Islands riksarkivar, Stefán Pjetursson, opplyser pá attende árhundrede, opbevarede i Þjóðskjalasafn, indeholder
foresporsel, i brev av 12/10 1963: «Hverken «Kirkjustóll nogen som helst antydning om denne træskærers navn eller
Ingjaldshólskirkju 1738-1821» eller bispevisitatser fra det identitet.»