Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Qupperneq 113

113
máte.67 Ingen av gjenstandene i gruppen bærer árstall, og bare for seks stykkers vedkommende foreligger
en antydning om proveniensen. Disse antydninger synes nærmest á peke mot vest.68 Yi stotte ikke pá
denne skjæremáten blant váre daterte gjenstander fra det 17. árhundre, og vi er ikke stort bedre stilt nár
det gjelder sammenligningsmateriale fra det 18. Likevel kan det kanskje være verdt á feste oppmerk-
somheten ved en sengefjol fra 1723 (fig. 155, omtalt ovenfor s. 93) og et mangletre med árstallet 1750
(fig. 208, omtalt s. 102-103), som har den samme skrá nedskjæring i bladflikene (men ikke i stengelen). Blad-
flikenes form pá mangletreet og deres sammensetning til dusker ligner ogsá. Skraveringen pá begge sider
av midtstenglen pá den beskrevne lokkplate finner vi igjen pá noen av bladflikene pá mangletreet, som har
fjærnerving istedenfor skrá nedskjæring. Da dette er de tidligste daterte arbeider vi har funnet, som har
en planteornamentikk med tydelige likhetspunkter med gruppens, faller det lettest á tro at denne
horer hjemme i det 18. árhundre. Gjenstandene stammer neppe alle fra samme hánd, snarere fra én dyktig
skjærer og én eller flere mindre dyktige etterlignere. (Öskjur nr. 59,203 i NMS, avbildet i fslenzkur
tréskurður I [2], fig. 41, vil en f. eks. helst tilskrive en etterligner.)
Pá en annen gruppe av gjenstander, som stár denne nær, er det forst og fremst bladene som er egen-
artede. De bestár av to eller flere forholdsvis brede fliker med en merkelig bolgende form, og med den
samme skrá nedsenking (eks. fig. 300 og 303. fsl. trésk. I [1], fig. 18 og III [1], fig. 72), mens stenglene er
de vanlige flate og brede, med indre konturlinjer og tverrbánd ved bladfester og forgreningspunkter.
Ruteskraverte knopper eller frukter forekommer. Bladflikene har en viss likhet med de noe smalere blad-
fliker pá den nettopp nevnte sengefjol fra 1723, hvor de spriker noe mer fra hverandre. Pá et skrin fra
1771 (Þjms. 24) forekommer ogsá en bladflik av lignende type. Det er en kraftig og dekorativ skurd, men
den kan bli noe monoton. Det ser ut til at alle gjenstandene kan stamme fra én og samme skjærer. Vi tror
at denne «skjærer av bolgende bladfliker» má ha levd i árhundret, selv om vi ikke váger noen mer bestemt
tidfesting av hans arbeider. Stedfestingen er det ogsá best á være forsiktig med, selv om det ser ut til at
et par av gjenstandene er kommet fra Dalasýsla.
Ornamentikken pá de tre grupper av gjenstander som ná er nevnt, har lite á gjore med de stilretninger
som var pá moten ute i Europa. Folkekunsten gár sine egne veier og er konservativ. Den setter seg ut over
de vedtatte árstall og stilperioder og tar lite hensyn til váre kronologiske skjemaer. Men den kan gi ganske
stort spillerom for lokale eller individuelle eiendommeligheter. Noen slike eiendommeligheter er det vi
har iakttatt i planteornamentikken pá disse tre grupper, og som skiller dem klart fra hverandre til tross
for at de ogsá har sine fellestrekk. Men som vi har sett, er det ikke fellespreget som slár en sterkest ved
studiet av den skárne planteornamentikk i dette árhundret. Tvert imot kan uensartetheten virke helt for-
virrende, ikke minst fordi det er sá vanskelig á vite hvor man skal trekke grensen mellom den folkelige
treskurd og den som særmerkes av de moderne faglærte skjærere. Det var tross alt enklere i det 17. ár-
hundre, da vi stort sett kunne dele arbeidene inn i én stor gruppe med etiketten folkekunst, og én liten;
med páskriften moderne fagarbeid.69 Arbeidene synes ná á representere etterkommere fra begge grupper
og krysninger mellom dem, ispedd en varierende mengde av nye impulser utenfra, foruten «siste skrik»
fra Kobenhavn. Sporsmálet melder seg om hvem det egentlig var som skar gammeldags og hvem moderne,
og om dette gikk etter sosiale skiller. Det má det til en viss grad ha gjort. Det var ikke hvemsomhelst som
67 Öskjur Þjms. nr. 2527, 6511 (runde), 3315 (oval), 68 Reykjavík, fsafjörílur, Biskupstungur (Árn.), Staðar-
lokkplater nr. 10737 (rund), 6532 og 3312 (ovale) stár den hraun (Mýr.), fsafjörður, Dalasýsla.
beskrevne særlig nær. Tydelige likhetspunkter med disse 69 Se ovenfor, s. 73—74.
har sengefjol nr. 2935. Enda kan tilfoyes tre skrin, Þjms.
2157 (lokket) og 5274, DNM O. 355 (fig. 301), og tre
öskjur, DNM O. 339, NMS 59,203 og 59,796.
8 - Islandsk Treskurd