Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Qupperneq 116

116
1800 er foruten de 67 sengefjolcr: 5 stoler, 1 skap, 12 skrin, 12 stokkar, 1 lár, 13 prjónastokkar, 1 spóna-
stokkur, 1 sponeske (öskjur), 30 askar, 1 blöndukanna, 1 mangletre, 3 snældustólar (spoleskrin) og 3 gjen-
stander av andre kategorier.
Hvis treskjæringen skulle ha utviklet seg i takt med de allmenne sosiale og kulturelle forhold i landet,
kunne vi forlengst ha ventet en generell nedgang i kvaliteten.4 Men det ser ikke ut til at noen slik inn-
treffer for etter 1800. Om várt daterte materiale fra treskurdens siste árhundre pá Island má vi si at det
som kunsthándverk betraktet virker mindre interessant enn materialet fra tidligere tider. Oppfinnsom-
heten og variasjonen avtar, og det blir lenger mellom de helt gode arbeider. Men skurdens stil- og motiv-
historiske (og kulturhistoriske) interesse blir ikke mindre av den grunn.
Motivene pá sengefjolene er de tradisjonelle. Planteornamentikken suppleres av runde ringer(medaljon-
ger), fortrinnsvis én, plassert pá midten, med monogram eller bándknute i, videre av innskriftlinjer (mest
höfðaletur og innskárne latinske versaler)5 og mange forskjellige geometriske border. Blant plantemotivene
er det tydelig at ranken fremdeles foretrekkes. Vi finner den pá 59 av de 67 sengefjoler, mens de resterende
har opprette planter med midtstamme og sidegrener, eller bare noen losrevne planteelementer.
Av stolene har tre báde rankemotiver og andre planter, én har utelukkende ranker, mens den femte bare
har noen rosetter. Den ovrige utsmykning pá stolene er forskjellige border og innskrifter.
Pá det eneste daterte skap er forsiden utformet pá lignende máte som pá de fem Eyjafjörður-skap fra
det 17. árhundre6 og hovedsakelig prydet med enkelt- og dobbeltranker.
Av de 12 skrin har bare 2 bolgeranker. Dette stemmer ogsá godt med tidligere praksis (ovenfor s. 61
og 89). For en stor del danner planteelementene pá skrinene symmetriske monstre. Ellers har flere
av skrinene en eller flere ringer pá lokket. Höfðaletur, plantelignende bokstaver og noen border
forekommer ogsá.
Det er ganske merkelig á se hvor festnet tradisjonen var nár det gjelder valget av motiver til de for-
skjellige slags gjenstander. Dette slár ogsá til for gruppen stokkar, hvor bolgerankene fremdeles synes á
være mer populære enn pá de egentlige skrin og pryder 7 av de 12 stykker. Opprette planter, stengler i
form av liggende S-er og lopende spiraler horer ellers med til repertoaret, foruten de vanlige innskrifter
og border.
Den eneste lár med árstall har báde bolgeranker og symmetriske planter foruten höfðaletur og border.
De forholdsvis mange daterte prjónastokkar mátte, som tidligere framholdt, pá grunn av formen passe
godt for de lopende bolgeranker. Disse har da ogsá sin plass pá 10 av de 13 stykker. De resterende har
rosetter, stilisert bladverk og et symmetrisk motiv av planteelementer. Foruten planteornamentikken
finner vi forskjellige border, noen 6-bladsroser i karvesnitt, og innskrifter dels med höfðaletur, dels med
latinske bokstaver (báde hándskriftbokstaver og smá og store «trykkbokstaver»).
Den eneste spónastokkur med árstall er prydet med symmetriske plantelignende ornamenter, foruten
med höfðaletur, border av kilesnitt og skrástreker og en 8-bladsrose i karvesnitt.
Pá vár eneste sponeske (öskjur) har bolgerankene fátt en hedersplass. Det er to stykker, den ene er «teg-
net» pá lokkplaten med innskárne linjer, men har en viss relieffvirkning, den andre er i flatt relieff pá
lokkets side. Lokkplaten har videre höfðaletur og et innskáret monogram.
4 Jfr. ovenfor s. 87 og 88. tiv, men dens tydning krever studium. (Eks. sengefjol Þjms.
5 Ny er interessen for store latinske hándskriftbokstaver, 3278, med árstallet 1804.)
for det meste utfort i reliefF. — En merkelig bándknute- 6 S. 78 ff. og fig. 131-135.
skrift, «hnútaletur», som er i slekt med höfðaletur, er dekora-