Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Qupperneq 119

119
Temmelig dilettantiske virker rankene pá et par litt yngre sengefjoler, den ene fra 1808, den andre fra
1812. Den forste (fig. 309) er en stengelranke, helt uten blomster eller blad, og den er blitt til pá en uvanlig
máte idet alle stenglene er nedsenket i forhold til flaten, riktignok slik at bunnen inni stenglene er skrádd
fra midten og ut mot begge kanter, sá det blir en oppstáende kam langs midten. Hovedstengelen gár i
bolgegang. Forovrig virker monstret noksá tilfeldig, bortsett fra at det er lagt vinn pá á fylle flatene med
grener som danner spiraler. Helt bladlose ranker er ogsá tidligere nevnt (s. 101). De har vært dárlig
utfort. Men vi har ogsá enkelte eksempler pá pent og noyaktig skárne ranker, helt eller nesten bladlose,
men med en masse spiraler, som sannsynligvis er fra det 19. árhundre.10 Ranken fra 1812 (fig. 310) er
djerv og kraftig nok, men har en klossete linjeforing og et temmelig rotete monster. Særlig ioynefallende
er noen store lansettformede blad, hvert med et kraftig, bátformet karvesnitt med innskárne tverrstreker i
den ene av snittflatene. Smágrener skjærer mange steder hovedstengelen. De ender i volutter, noen med
en solid «nakkeflik». Bare et par steder ses blad eller blomster sammensatt av flere smá fliker. En rad av
«liggende S-er», hver med et tverrbánd over midten, danner en tunget ytterkontur overst. Mellomrom-
mene mellom dem gjor at de pá ingen máte kan oppfattes som ranker. Men det er ganske pussig á se dette
gamle motivet sammen med den hoyst ukonvensjonelle ranke pá dette stykke. (Liggende S-er danner
ytterkontur pá toppstykket pá et av de fem «Eyjafjörður-skap» og pá en lár som sannsynligvis tilhorer
samme gruppe av gjenstander; fig. 132 og 129.) «Udisiplinerte» og grovt utforte ranker, som pá
denne sengefjola, kjenner vi flere av, og de skal omtales nedenfor. Men ikke sjelden gikk skjærerne
til den motsatte ytterlighet og skar ranker som er pynteligheten selv og nesten er blitt for tamme, pertent-
lige og fantasilose. Kjedelige, monotone ranker har vi kunnet stote pá gjennom flere árhundrer, men
skurden har neppe tidligere blitt til «skjonnskrift» i samme grad som i det 19. árhundre. Dette kommer
vi til á se flere eksempler pá.
Den lille stolen i gammeldags stolpekonstruksjon og med árstallet 1821 (fig. 313 og 359) er rikt prydet
med utskjæringer i gjennombrutt arbeid og i relieff, i en solid og sikker utforelse. Helt fri for «skj0nnskrift-
tendenser» er denne skurd ikke. Alt er meget pent og regelmessig, men har mindre av den kunstneriske
kraft og spenning vi tidligere har mott i sá mange kvalitetsarbeider. For oss er stolen forst og fremst inte-
ressant pá grunn av sin samling av ranker av forskjellige typer. Mange av dem horer til de bladlose, hvis
ikke noen av smágrenene med opprullet tupp skal regnes for blad. De fleste av rankene er pregét av de
mange opprullinger. Indre konturlinjer horer for det meste med, og dessuten mange smá spisse triangu-
lære karvesnitt til pryd pá stenglene. Stenglene er til dels noe bándaktige, slik som i de tre felter pá setets
forside, som bestár av et ovre og et nedre ramtre og et mellomstykke som er forsiden av en skuff. Pá hvert
av ramtrærne er to rankestubber lagt symmetrisk mot hverandre, mens skuffen har en loddrett midtstamme
som deler seg i to grener. Ogsá her er det full symmetri. Relieffet er ca. \ cm hoyt. En mer uvanlig bolge-
ranke finner vi pá begge armlenene, báde i relieff pá utsiden av det overste brett og pá det gjennombrutte
stykke nedenfor. En rett stengel stár perpendikulært pá midten av hver «stengelbolge». Den sender blad
eller opprullede grener symmetrisk til hver side. Det er ikke umulig at denne rankeform direkte nedstam-
mer fra en av de romanske typer (se Baltrusaitis fig. 141 og 158). I det islandske materiale finner vi den pá
begge Grund-stolene (ovenfor s. 41 og fig. 64 og 65). Her, pá stolen fra 1821, virker den imidlertid
mindre organisk enn de opprinnelige romanske, i og med at den rette stengel er lagt «oppá» rankestengelen.
— Tverrbrettet nedenfor pá hver side har igjen en mer vanlig ranke, hvor hver bolge er helt fylt av et par
flerflikete blad. Sá folger enda en gjennombrutt fylling, her med en bord av hjerteformede figurer dannet
10 Her kan nevnes ranken pá en sengefjol av mahogni i usson, Indriðakot (Rang.). Jfr. nedenfor kap. IV, s. 135-136
bygdemuseet pá Skógar, skáret ca. 1800 av en Jón Hieronim- og fig. 416. Se videre ísl. trésk. I [1], fig. 16.