Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Side 120

120
av stengler eller bánd, og det nederste tverrbrett pá hver side har dobbeltranker med smale glatte stengler
som ikke krysser hverandre, men avvekslende kommer nær hverandre og fjerner seg fra hverandre. I de
ovale felter som derved oppstár mellom dem, har hver ranke et flerfliket blad. Men disse erwokst sammen»,
slik at de har en felles flik pá midten. Denne flik er forlenget, og utvider seg forst til en firkant, sá smalner
den sá den kommer igjennom den trange passasje mellom stenglene og utvider seg igjen i neste ovale
felt til en firkantet eller hjerteformet figur. Sammenvoksning av blad mellom dobbeltranker forekommer
allerede i romansk tid (se f. eks. Baltrusaitis, fig. 170), sá systemet er gammelt nok, selv om detaljutfor-
mingen har nyere trekk. Pá Grund-stolene finnes flere varianter av palmetter mellom dobbeltranker dannet
pá lignende máte ved sammenvoksning. Men her krysser rankestenglene hverandre eller er bundet sam-
men av tverrbánd. (Ovenfor s. 41.) Ved stolen fra 1821 konstaterer vi videre at hver av de fremre
stolper pá utsiden har en enkelt ranke av de samme elementer som dobbeltrankene, mens de bakre stolper
overst pá utsiden har en bolgeranke av en litt annen type. Stengelen er smal her ogsá og har en innskáret
midtlinje. Fra hver bolgetopp gár en ganske smal stengel oppover og nedover og ender i en liten rund for-
tykkelse slik at hver bolge fylles av to slike rundinger. Stolens to utsider er helt like. Pá ryggens forside
finnes enda fire ranker foruten de symmetriske plantemotiver som vi senere skal komme tilbake til. Ran-
kene er like to og to, og de har alle det til felles at deres sammenheng ikke er helt tydelig. De virker sam-
menskjott av enkelte «kroller». Pá stolpenes framside ser disse ut til á forestille blad snarere enn stengler.
De krummer seg spiralmessig i den ene enden. Istedenfor indre konturlinjer har de en oppstáende ytter-
kant som bladet skráner ned til fra midten, hvor det er innrisset en midtnerve. Smá spisse triangulære
karvesnitt ved kantene virker som sidenerver. Utenfor disse blad er fylt ut med noen meget tynne stilker
som ender i runde fortykkelser (opprullinger).11 De litt storre, gjennombrutte ranker pá ryggspilene
innenfor stolpene ligner pá disse, men her er «kr0llene» stengelstubber og ikke blad. — Denne ene gjen-
stand viser klart nok at ranken fremdeles opptrer i mange varianter. Merkelig nok er noen av variantene
romanske, mens andre mer minner om renessansens «Volutfladsnit».12 Ingen av rankene pá stolen har de
typisk romanske overskjæringer — grener som skjærer hovedstengelen.
En noe spinklere stol (fig. 315), uten skuff under setet, bærer árstallet 1824. Utskjæringene befinner seg
hovedsakelig pá ryggens forside (fig. 314) og ligner sterkt pá dem pá stolen fra 1821. Midtfeltet med de
symmetriske plantemotiver er riktignok forholdsvis smalere, sá det er blitt plass til to felter med gjennom-
brutte ranker pá hver side foruten ranken pá hver av ryggstolpene. Skjæreren má uten tvil ha vært den
samme. Men toppstykket er av nyere dato.
Pá en sengefjel fra 1823 (fig. 312) skjæres hovedstengelen av hver eneste gren, men ikke pá noen romansk
máte, snarere pá samme máte som pá de to sidefjoler pá Guðmundur Guðmundssons alter i kirken pá
Gröf (fig. 112. Jfr. ogsá ovenfor s. 100 og fig. 184.). Grenen tar nemlig ikke sin begynnelse inni
hver bolge, men pá utsiden av bolgetoppen, skjærer sá hovedstengelen for á vende tilbake og fylle bolgen
med et blad bestáende av tre veldige fliker. Stengler og blad er prydet med dype karvesnitt og lett innskárne
tverrbánd (og «lengdebánd»). En egenartet ranke, skáret med suveren sikkerhet.
Gjenstanden vi ná kommer til, er en ekte gammeldags lár (fig. 316). Bokstaver og tall forteller at den er
fra «þann 17. Ian. 1826». Rankene som pryder «m0nsásen» og tverrfjoler pá lokket og de fire sider, er ogsá
forholdsvis gammeldagse. De overste, pá monsásens to sideflater, virker, med sine flate bolger, nesten som
11 Noyaktig de samme bladranker, hvis de kan kalles sá, 12 Se ovenfor s. 91, note 12.
finnes pá begge langsidene pá en prjónastokkur uten árstall
(fig. 311). Men her dannes utfyllingen av noen smá blad-
fliker med spiss avslutning.