Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Qupperneq 121

121
etterkommere av de «bysantinske» ranker, men de har bare én eneste spiss bladflik med skrá nedskjæring i
hver bolge. De ovrige ranker er mer utarbeidet. Det er flatskurdranker i litt forskjellige variasjoner, de
fleste med en voluttaktig opprulling og flere bladfliker i hver bolge. Voluttens innerste runde del kan være
ruteskravert, og mange av bladflikene er «uthult» ved hjelp av snitt som har samme form som fliken.
I noen godt utforte ranker pá en sengefjol med árstallet 1828 (fig. 317) finner vi igjen enkelte trekk fra
rankene hos «Vestfirðir-skjærerne» i det 17. árhundre, forst og fremst de smá treflikete blad pá tynne stilker
som skyter ut fra innsiden av den brede stengel, krysser den og danner utfylling ved feltets ytterkant. Men
ogsá den store kolbeformede midtflik og de mindre sidefliker kan vi kjenne igjen innerst i noen av hoved-
opprullingene. Andre steder er bladene riktignok blitt temmelig ukjennelige, og snittpryden bestár bl. a.
av rader av smá firkanter. Et par av de smá spisse bladfliker (overst pá hver side av de to ringer med mono-
gram i) har en skrá nedskjæring fra den ene siden mot en oppstáende kant langs den andre siden, og i denne
skráflaten er innskáret noen smá parallelle tverrstreker, pá samme máte som i de store bladene pá den
nevnte sengefjol fra 1812 (s. 119 og fig. 310).
Her skal med det samme nevnes en prjónastokkur med árstallet 1832 som har de samme smá tverr-
streker i snittene i en bladflik i hver av rankens bolger (fig. 318). Denne er ellers svært skjematisk, av en
helt annen type enn de forseggjorte rankestubbene pá sengefjola. Men vi vet om denne prjónastokkur at
den er fra Vestfirðir, nærmere bestemt det nordlige ísafjörður, og dette kan trekke i samme retning som
likhetspunktene med de eldre «Vestfirðir-ranker» nár det gjelder stedfesting av sengefjola. Noyaktig samme
ranketype med de samme tverrstreker i snittene finner vi forovrig igjen pá en udatert prjónastokkur
(fig. 319).
Skjæreren av de siste tidfestede ranker fra det 18. árhundre, han som var mester for fire sengefjoler
med árstallene 1797, 1798 og 1799, hvorav tre hadde en karakteristisk bándknute, «sigurlykkja», i midt-
ringen,13 har muligens dannet skole. Iallfall har vi en sengefjol med árstallet 1830 (Þjms. 4209) og med
ranker og bándknute som virker som dárligere etterligninger av dem pá fjola fra 1799 (fig. 162).
Pá en stokkur fra 1834 (ísl. trésk. I [2], fig. 30) forer rankens hovedstengel en bokstavelig talt tilbake-
trukken tilværelse. Den gár i slakke bolger, og en rekke grener krysser alle over den etter et lignende
prinsipp som pá den omtalte sengefjol fra 1823 (fig. 312). Disse ranker utmerker seg ellers ved helt glatte
stengler og blad, uten innsnitt eller linjer og ved at alle bladene er toflikete.
Tidligere har vi av og til lagt merke til at allslags snittpryd ble mye brukt der hvor det kunne skorte pá
evnen til á skjære fine ranker. En rekke grovt skárne og «udisiplinerte» ranker pá gjenstander med for-
skjellig árstall er rikt utstyrt med alle tenkelige snitt og ser ut til á skyldes en og samme skjærer. Det er
hovedsakelig sengefjoler og skrin med árstall fra 1835 til 1850 og dertil noen udaterte.11 Stenglene har som
regel et merkelig, uregelmessig lop. De er bándaktige, har indre konturlinjer og kan være prydet med kile-
snitt parvis sammensatt, romber med avkuttede hjorner og bátformet karvesnitt langs midten, ruteskraver-
ing etc. Tverrbándene er tallrike og kan være utstyrt med karvesnitt og rader av kilesnitt pá en gang. Alle
blad og volutter er pá lignende máte pyntet med snitt og skravering. Man kunne mistenkt skjæreren for á
ha brukt de gjengse planteformer — forovrig pá en hoyst ureglementert máte — bare for á fá anledning til
á vise hvor mange forskjellige snitt og border han kunne lage. Flaten kan være som et eneste virvar av
stengler, som pá sengefjola fra 1840 (fig. 320). Andre ganger kommer bunnflate til syne innimellom stengler
og blad, som pá sengefjola fra 1849 med sine underlige bladformer (fig. 321). Disse to korte rankestubber,
én pá hver side av et firkantet midtfelt, og for én gang skyld i enkel og normal bolgegang, har fátt et sel-
14 En liten kiste med árstallet 1834 (Þjms. 9227) horer
med her, men dens plantemotiver er ikke fullstendige ranker.
13 Ovenfor s. 100.