Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Blaðsíða 123

123
Dobbeltrankenes stengler og bladverk ligner enkeltrankenes. De er omtrent symmetriske pá hver side av
en loddrett midtakse. Pá alle de fem Eyjafjörður-skap fra det 17. árhundre hadde toppstykke og fotstykke
to stengelslyngninger til avslutning ytterst ved hver ende, enten det var dobbeltranke eller enkeltranke
innenfor. Det er ganske merkelig á se hvor nær Hjálmar har holdt seg til en gammel nordlandsk tradisjon
i dette stykke, og i det at rankebolgene danner ytterkonturene pá hele skapforsiden. En særskilt fin ut-
forming har den pásatte gjennombrutte rankestubb midt i doren fátt. Den bærer ogsá skapets eneste
blomst. Den svungne dobbelte stengel og de mange bladfliker gir en frodig virkning, og midt i all ranke-
ornamentikken er det velgjorende at resten av doren er udekorert. Det er interessant á se en sá
utsokt planteornamentikk i denne perioden. Kristján Eldjárn mener á kunne fastslá at Bólu-Hjálmar ogsá
har vært mester for utskjæringene pá en sengefjol (fig. 327) med árstallet 1835.15 Her finner vi planteorna-
mentikk báde inni midtringen med IHS-monogrammet (og et 3-tall) og utenfor denne, men ingen vanlige
sammenhengende ranker. Ornamentikken pá begge sider av ringen má heller kalles dobbeltrankeelemen-
ter. I en forholdsvis stor «medaljong» som stenglene danner pá hver side, stár «Ano» og 1835. Stenglene er
flate med indre konturlinjer og noen fá tverrbánd, og bokstaver og tall ser ut til á være laget av stengel-
stykker med lignende utstyr. Bladene er mangeflikete, og en god del av flikene er «uthult» ved hjelp av
karvesnitt. Som vi ser, er det her meget som kan minne om ornamentikken pá skapet, selv om vi ikke kan
snakke om det samme gjennomforte samspill mellom stengler og bladverk. Dekorasjonen pá en annen
sengefjol (fig. 328), fra 1838, som sikkert ogsá má være av Bólu-Hjálmar, inntar i sá máte en mellomstil-
ling. Komposisjonen er temmelig lik den pá fjola fra 1835, men her er virkelig sammenhengende dobbelt-
ranker pá hver side av midtringen, og mange av bladflikene har fatt den samme bolgende bevegelse som
pá skapet.16 Vi skal senere se pá noen andre verker av Hjálmar.
Et gammelt motiv, dobbeltranken med kryssende stengler og en palmett i hver av «medaljongene» mel-
lom stenglene, pryder en sengefjol fra 1841 (fig. 329). Den har likevel et noe «uislandsk» preg. Formene er
smá, og til det ytterste noyaktig utfort. Virkelige palmetter finner vi bare ved hver ende av fjola, mens de
ovrige «palmetter» nærmest er noen hjerteformede figurer med hver sin rosett i. Usedvanlig er ogsá den
storre rosett eller stjerne i den sirkelrunde midtmedaljongen. Men höfðaleturlinjene langs ovre og nedre
kant utelukker eventuelle teorier om at dette arbeid ikke skulle være islandsk.
En ranke pá en sengefjol fra 1842 (fig. 330) har grener som krysser hovedstengelen pá den «romanske»
máten. Báde stengelen og grenene er til og med spaltet ved skjæringspunktene sá gjennomstikningen blir
som en liten entrelac.
Ser vi pá gjenstandene fra árene videre framover, faller det forholdsvis lett á gruppere dem pá grunnlag
av rankenes utseende. Vi fár grupper pá tre eller flere gjenstander som innbyrdes er sá like, at de má
stamme fra samme hánd.
Fig. 331 viser en av tre sengefjoler (med árstallene 1847 og 1855) hvor en bolgeranke gár ut til hver side
fra den runde midtmedaljong, men uten symmetri. Karakteristisk er det at det ikke finnes noen hoved-
opprulling i hver bolge, men at smágrener skyter ut fra stengelen alle steder hvor det er plass. Hver av
dem ender i en rund fortykkelse (vel etterkommere etter de virkelige volutter) med en liten rund grop i
midten. Alle tverrbánd bestár av en rad utsparte firkanter mellom kilesnitt. Originalitet har disse ranker,
om de ikke horer med blant de finere arbeider.
Det er særlig bruken av border og snitt som kjennetegner ranken hos en annen av skjærerne (eks. fig.
15 Se nedenfor s. 130 med note 28. Den er forholdsvis enkel pá fjola fra 1835 og blir etterhvert
16 Det kan være grunn til á legge merke til den sær- mer innviklet.
pregede bokstav A i «Anno» pá begge sengefjolene og skapet.