Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Qupperneq 125

125
Fra 1850 og utover moter vi enda engang bándknuter og ranker som má ha en eller annen forbindelse
med de tidligere omtalte (med «sigurlykkja») fra slutten av det 18. árhundre.20 Om rankene og bándknuten
pá en sengefjol fra 1830 ble det uttalt at de virket som dárligere etterligninger av dem pá fjola fra 1799.21
Det samme kan trygt sies om dem pá fem sengefjoler med árstall 1850 (fig. 334 og Þjms 6529), 1855
(Þjms. 14503), 1858 (fig. 336) og 1863 (Þjms. 13691) og pá en stokkur uten árstall (Þjms. 7486). Alle
disse seks gjenstander ser ut til á skyldes én og samme skjærer. Linjeforingen er noe usikker i de flate
rankestenglene pá begge sider av midtringen, og grenene virker mindre smidige enn pá de nevnte ranker fra
slutten av det foregáende árhundre. Bladflikene har nerver, og pá én av de fem sengefjoler (fig. 334) er de
indre konturlinjer erstattet av blad som ligger oppá stenglene. Hverken for de eldre eller yngre av disse
stykker foreligger tilstrekkelige opplysninger til at vi kan stedfeste dem.
Rankene pá en sengefjel med árstallet 1857 (fig. 343) er noe helt for seg selv. Var det ikke for de islandske
navn som er innskáret over dem, ville vi ha vanskelig for á tro at den var islandsk (selv om det vel samtidig
ville være vanskelig á plassere den innenfor noe annet lands kunsthándverk). Smale stengler stiger opp av
en vase pá midten, og vi fár et helt symmetrisk motiv med en bolgeranke pá hver side. Noen mindre
grener, hvorav bare én pá hver side skjærer hovedstengelen, er enda smalere enn denne. Alle grener ender
i bladdusker. De enkelte bladfliker er for det meste ganske smale og spisse, men noen har en merkelig
rund utvekst. Alt er utfort i «omvendt relieff». Stenglene er skáret skrátt ned fra begge sider, sá de er dypest
pá midten. Utforelsen er fagmessig, uklanderlig.
Ranker med særskilt store og kraftige former, sikkert fra en og samme hánd, finner vi pá en del udaterte
sengefjoler (eks. fig. 347) og dessuten pá en med innskáret árstall som visst skal være 1864 (fsl. trésk. 1
[1], fig. 8). Rankeelementer av samme art gjenkjenner vi ogsá pá et skrin. Stenglene er meget brede. En
del av grenene krysser hovedstengelen, noen pá den «romanske» máten, andre pá samme máte som pá
sengefjola fra 1823 (ovenfor s. 120). Sengefjola med árstall har meget tydelige eksempler pá begge deler.
Grenene ender i volutter og bladfliker. Flikene er uthult pá forskjellig máte ved karvesnitt, ofte slik at det
er skáret skrátt ned til begge sider fra en utspart «midtkam». Lignende snitt finner vi i den «rot» av for-
skjellig form som ranken skyter opp fra. Stenglene har en del smale tverrbánd, og dessuten forekommer
gjerne pá hvert stykke ett eller et par bredere med en bord bestáende av noen fá store «perler». Disse store
og kraftige former er ikke grove i betydningen dárlig utfort. Det er tvertimot en god og sikker skurd. Men
den overgás i noyaktighet av skurden pá en sengefjol med árstallet 1867 med dobbeltranker (fig. 348),
sannsynligvis (til tross for at det er 40 ár mellom dem) utfort av samme skjærer som enkeltrankene pá en
sengefjol med det innskárne árstall 1827 (Þjms. 10514) og rankestubbene og de symmetriske plantemo-
tiver pá et skrin og en stokkur (fig. 345 og 346), begge uten árstall. Skjæreren har vært litt av en «skjonn-
skriftmester», men ikke i den grad at hans ranker er blitt livlose. Stenglene er bándaktige. Det er entre-
lacene de danner, og ikke minst bladene de ender i, som skaper liv. De enkelte bladfliker er prydet med
border eller skrá nedskjæringer og har til dels en bolgende form.
Meget pene og regelmessige (og litt kjedelige) er de bladrike ranker pá en liten stokkur («smástokkur»)
fra 1871 (fig. 344). Det er en skurd som skiller seg sterkt ut fra den pá alle de grupper av gjenstander vi
hittil har behandlet. Den synes ikke á ha meget á gjore med gammel islandsk tradisjon. Med det samme
kan nevnes noen helt monotone «skj0nnskriftranker» i mer islandsk utforming pá en sengefjol fra 1875
(fig. 349).
Vi ville ha kjent svært fá ranker fra tiden etter 1870 hvis det ikke var for de mange som er bevart etter
20 Ovenfor s. 100.
21 Ovenfor s. 121.