Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Side 126

126
en skjærer ved navn Guðmundur Viborg, som gjerne signerte sine arbeider. Museumsprotokollen (ved
Þjms. 10648) kaller ham «Guðm. Viborg silfursmið». Han skal være fodt i 1850, i Vatnsfjarðarsel
(N.-ísf.) og bl. a. ha drevet med treskjæring i sine yngre ár. Man vet ogsá om en del av hans verker at de
er kommet til museene fra ísafjörður. Det var ikke for ár 1900 han kom til Reykjavík og ble gullsmed.22
Alle de ranker jeg har sett av ham, befinner seg pá sengefjoler og er for det meste plassert symmetrisk pá
hver side av en midtmedaljong (eks. fig. 350-353). Noen av dem har en páfallende likhet med rankene
med de 7-flikete bladdusker av den produktive skjærer vi omtalte ovenfor s. 122. Pá en sengefjol fra
1878 (fig. 350) ser det ut til at Guðmundur Viborg har satt seg til mál á etterligne denne skurden.23 Ser vi
pá stengelens lop, finner vi riktignok ikke mange overskjæringer, men det var det ikke alltid hos den eldre
skjæreren heller. Derimot virker hans stengler mykere, mer levende enn Guðmunds. Det samme gjelder
bladduskene. Men Guðmundur gjentar de to forholdsvis store spisse og svungne bladfliker med tverrbánd
(her riktignok nærmest «lengdebánd») og de fem mindre fliker. De siste er imidlertid plassert samlet i tup-
pen, og deres antall er ofte okt. Guðmundur har ellers ikke bare holdt seg til ranker av denne type. Báde
stengler og bladformer kan variere sterkt. Pá en sengefjol fra 1879 (fig. 351) begynner rankene som en
kort vannrett stamme pá hver side av midtmedaljongen. Denne deler seg sá i mange tynnere grener som
slynger seg i hverandre og danner entrelacs. De er rundede pá overflaten, og hver av dem ender i ett eller
to fjærnervete blad med runde takker, som minner noe om eikeblad. Ytterst ved hver ende bærer en av
grenene isteden en blomst. Virkningen er temmelig naturalistisk. Det samme gjelder i enda hoyere grad
rankene pá to sengefjoler med árstallene 1882 og 1883, selv om det der hender at blomster av vidt for-
skjellig art vokser pá en og samme ranke (fig. 352 og 353). Bladene minner dels om kastanjeblader, dels
om oreblader eller lignende. Blomstene kan være klokkeformede eller minne om enkle eller fylte roser, og
en av rankene har noen klaser som kanskje heller skal være frukter enn blomster. Stenglene er usedvanlig
smale, ett sted kantet med smá bladskjell. Guðmundur Viborgs ranker er uten tvil noen av de mest
naturalistiske som ble skáret i árhundret. — At det samtidig med disse ble skáret ranker av en mer tradi-
sjonell type, ser vi pá en sengefjol fra 1880 (fig. 355), som likevel fjerner seg noe fra árhundrets mest
vanlige islandske flatskurdranker. De to helt like rankestubber befinner seg pá hver side av et rektangulært
midtfelt med innskáren innskrift. De har begge sitt utspring i ytre nedre hjorne og loper innover mot
midten. Stenglene er flate og bándaktige, ikke særlig brede. De mangler tverrbánd, men har markerte
indre konturlinjer. Det er flere stengler ved utspringet, og tendensen til parallellitet gjor at det virker som
om en strom av linjer kommer fra hjornet. De lange linjer er i det hele dominerende. Grenene ender i
volutter, men de fleste av disse er meget smá, og bladene er fátallige. Skjæreren skal ha vært en Ásbjörn
Jónsson i Skaftafellssýsla.
Dette blir várt farvel med ranken i den islandske treskurd. Vi skal til slutt bare se pá en sengefjol med
árstallet 1902 (fig. 360). Den har den vanlige höfðaleturlinje langs begge langsider. I midtfeltet er et meget
enkelt ornament i flatt relieff. Det har en bolget ytterkontur, sá det virker som en rekke rundinger med
smalere «halser» imellom. Det er ikke meningen á kalle dette ornamentet en ranke, men det har pá en meget
symbolsk máte tatt rankens plass.
22 Disse opplysninger har Kristján Eldjárn skafTet meg.
Videre har han brakt pá det rene at Guðmunds far het
Jónatan, og at báde han og Guðmunds brodre var dyktige
hándverkere. (Guðmundur var muligens den forste islen-
ding som lærte seg á stelle med motorer, og han skal ha vært i
forbindelse med norske hvalfangere.) Han dode i 1933.
23 Det skal nevnes at det kan se ut til at ogsá andre har
forsokt seg pá lignende ranker med de karakteristiske blad-
dusker. Et eksempel pá dette er rankene pá et udatert skrin
(fig. 357), som virker stivere, mindre smidige enn dem som
má antas á ha vært forbilder, samtidig som vi ikke kjenner
igjen Guðmunds hánd. Tre sengeQoler, én med ranker og
midtmedaljong, to med bare ranker, kunne lett tas for arbei-
der av Guðmundur Viborg, men den ene (fig. 354) bærer árs-
tallet 1856. Er dette pálitelig, skulle det utelukke ham som
opphavsmannen til alle tre, som er temmelig like innbyrdes.