Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Qupperneq 129

129
av de to har det «romanske» system, pá den eldste «Guðmundur-systemet» fra det 17. árhundre (jfr. oven-
for s. 120 og s. 125).
Pá en sengefjol fra 1864 (fig. 361) synes vi nok vi drar kjensel pá visse former som gár igjen i den vege-
tabilske ornamentikk, særlig «tverrbánd» og de runde fortykkelser som grener sá ofte ender i. Men de er
her deler av et nærmest geometrisk monster, og en er litt i tvil om hvorvidt dette kan regnes for degenerert
planteornamentikk. — Pá enkelte askar opptrer noen plantelignende former sammen med geometriske
border. Klokkeformede blomster eller tulipaner synes á være utgangspunktet for dem som pryder lokket
pá en askur med árstallet 1867 (fig. 368, jfr. ovenfor s. 117 med note 7).
Til slutt skal vi stanse ved en prjónastokkur fra 1885 med en rosett og en tilnærmet symmetrisk plante i
«omvendt relieff» (fig. 367). Planten har tynne stilker, blad bestáende av et vekslende antall lansettformede
fliker, og midtstilken bærer en blomst som er en seksbladsrose i karvesnitt med et kilesnitt i hvert av
mellomrommene mellom bladene og en sirkel omkring.
I mange tilfelle faller det lett á plassere udaterte gjenstander i árhundret, selv der hvor skurden kan
virke temmelig fremmedartet. Det gjor den pá en liten stokkur uten árstall (fig. 371). Men denne virkning
er framkommet ved ganske smá forandringer i den vanlige linjeforing. Bokstavformene viser ogsá at det
má være en stokkur fra det 19. árhundre vi har for oss.
En meget pent utskáret sengefjol uten árstall (fig. 372) er etter alt á domme ogsá fra árhundret (det
tyder ikke minst den skjonnskriftvakre utforelse pá). Det rektangulære midtfelt, som pá alle kanter omgis
av höfðaleturlinjer, har en spinkel og langstrakt rankeornamentikk i «omvendt relieff». Stengler og blad-
fliker er skáret skrátt ned fra hver side, slik at de er dypest pá midten. Langs stenglene loper hele veien
fine innskárne ytre konturlinjer. Her er nesten full symmetri mellom hoyre og venstre halvdel. Det dannes
mange store og smá spiralopprullinger, og en del av spiralene har en liten spiss «nakkeflik». Bladviftene i
de to bolger pá hver side er egenartede og minner oss om noe vi har sett for. Vi oppdager at denne orna-
mentikken har en merkelig likhet med den pá sengefjola med árstallet 1756 og dessuten tallet 45 (fig. 156.
Omtalt ovenfor s. 95). Ikke bare detaljene, men hele monstret minner. Denne flatskurdranken fra
det 18. árhundre ser her ut til á være «oversatt til et annet sprák», men med bibehold av vesentlige
kjennemerker.
Et udatert skrin (fig. 369, 370) som bl. a. har kastanjelignende blad og en stengel helt dekket av et siksak-
monster, har pá baksiden en stiv og spinkel ranke som visst má kunne regnes for en sen etterkommer av
«Vestfirðir-skjærernes» karakteristiske ranker. Skrinet stammer da ogsá fra Dýrafjörður. (Se ovenfor
s. 67 og s. 75-76, videre s. 97-98.)
Ofte er det de store former, bokstavtypene eller de naturalistiske planteelementer — undertiden alle tre
ting i forening — som fár oss til á anta at udaterte gjenstander horer hjemme i árhundret. I fig. 373-376,
378, vises enkelte eksempler. (Se ogsá ísl. trésk. IV, fig. 93.)
De fleste av Bólu-Hjálmars verker er udaterte. Det gjelder f. eks. et skap (fig. 382) som har meget til
felles med skapet fra 1840 (ovenfor s. 122-123 og fig. 326). Ogsá her er det forsiden som er dekorert, og den
er av noyaktig samme type som den andre. Studerer vi detaljene, blir vi imidlertid fort klar over at den
ene forsiden pá ingen máte er en kopi av den andre. Det udaterte skapet har ingen dobbeltranker av samme
art som skapet fra 1840, men rankestengelen pá fotstykket er delvis dobbelt, slik at grenene kan tres
igjennom spalter, nesten som i romanske ranker. Toppstykket har istedenfor dobbeltranker en rosett eller
stjerne pá midten og pá hver side av den en bándentrelac som riktignok ender vegetabilsk, i bladfliker og
9 - Islandsk Treskurd