Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Qupperneq 131

At treskjærerkunsten ble flittig dyrket i Vestfirðir i det 19. árhundre, har vi oftere fátt et inntrykk av (se
særlig s. 121-122, 123-124, 125-126). Bólu-Hjálmar og den andre dyktige skjærer vi nettopp ná har
studert verker av, horte hjemme pá Nordlandet. Men ogsá i syd blomstret en egenartet skurd.
Det ser ut til at treskjærerfamilien pá Sandhólaferja (Rang.) her har hatt en sentral stilling. Vi har
for (s. 106 og fig. 255) sett pá et arbeid av Gunnar hilippusson (ca. 1738-1805), en sengefjol med
akantusdekorasjon, som etter all sannsynlighet ble skáret engang i 2. halvdel av det 18. árhundre. Hans
sonnesonn, Filippus Bjarnason (1822-1901) var en meget produktiv skjærer i 2. halvdel av det 19. ár-
hundre. Men ogsá broren, Gunnar Bjarnason (d. 1881), var «skurðhagur». Av ham har jeg bare hatt
anledning til á se ett arbeid, en sengefjol med árstallet 1841 (fig. 384). Den har en rankeornamentikk som
virker kjent, med flate stengler og akantusblad. Det viser seg at den er temmelig nær beslektet med orna-
mentikken hos «skjæreren av flat akantus» (ovenfor s. 106 og fig. 257-260), som vi kjenner udaterte
skrin og stokkar av. Elementene er for en stor del de samme i Gunnar Bjarnasons ornamentikk, men en
nærmere sammenligning viser at den andre skjærerens ornamenter gjerne er lettere og ápnere enn pá hans
sengefjol, og dertil alltid usymmetriske — farget av rokokkoen. Hos Gunnar Bjarnason hersker full sym-
metri. Hans arbeid er ellers av en flott virkning, med sikker linjeforing og omsorgsfull detaljbehandling.
Det kunne være fristende á gjette pá at disse skrin og stokkar skyldtes hans far, Bjarni Gunnarsson (ca.
1780-1866), som var kjent som en ypperlig hándverker og en fremragende treskjærer.31 I tilfelle ville det
være mer sannsynlig at gjenstandene stammet fra begynnelsen av det 19. árhundre enn fra det 18. Men
det synes ikke mulig á fá fastslátt med sikkerhet hvem skjæreren var.32 En stokkur uten árstall, men som
man vet er kommet fra Rauðnefsstaðir (Rang., ná i BS), har en dekorasjon som kan virke som
en meget klosset etterligning av de arbeider vi har sett av «skjæreren av flat akantus». Men den bidrar
sitt til á stedfeste denne skjærer til Rangárvallasýsla.
En sengefjol med árstallet 1854, skáret av Jón Árnason pá Stóra-Hof (Rang., ná i BS), har
en ganske flott rankeornamentikk med flate stengler og en masse, forholdsvis smá, fjærnervete
blad. Noen av de store «akantusblomster» som avslutter hver hovedopprulling, minner om dem pá Gunnar
Bjarnasons sengefjol. I midtringen har skjæreren plassert sine og sin kones initialer, og noen av bokstavene
har en páfallende likhet med dem i midtringen pá Gunnar Filippussons sengefjol (fig. 255). Jón Árnasons
kone het Kristín Einarsdóttir. Hennes initialer gjenfinnes ogsá pá enprjónastokkursomhuneide(fig. 386).
Den er imidlertid ikke utskáret av hennes mann, men av hilippus Bjarnason, Gunnar Bjarnasons bror.
Den har árstallet 1852 og er det eldste daterte arbeid jeg har sett av denne produktive skjærer.
Filippus ble ikke som sin bror Gunnar boende pá Sandhólaferja. Han bodde pá en annen gard i samme
bygd, Efri-Hamrar. Han har etterlatt seg sá mange utskárne ting at man skulle tro at han i storre utstrek-
ning enn de andre skjærerne i familien har arbeidet profesjonelt. Hans tekniske ferdighet har ogsá vært
stor, men han holdt seg til et meget lite format, og hans ornamenter er sá «maskinmessig» uklanderlige at
de ikke virker særlig fengslende.33 Tidligere er omtalt noen ranker pá en liten stokkur fra 1871 (s. 125, fig.
344). De ble karakterisert som «meget pene og regelmessige (og litt kjedelige)». De stammer utvilsomt fra
31 Opplysningene om skjærerne pá Sandhólaferja stam-
mer fra en skriftlig redegjorelse fra Skúli Helgason. Den
bygger báde pá skriftlige historiske kilder og pá muntlige
utsagn. Jfr. s. 106, note 40. Videre har Þórður Tómas-
son, konservatoren ved bygdemuseet pá Skógar undir
EyjaQöllum, kunnet fortelle om andre medlemmer av slek-
ten som drev med snekring og treskjæring. Han har ogsá
gitt supplerende opplysninger om en del gjenstander i
privateie laget av Filippus og Gunnar Bjarnason, bl. a. om
flere skatoll som skal være av Gunnar.
32 Om ett av skrinene [DNM O. 361] opplyses at det er
kommet fra Kópsvatn (Árn.). De andres proveniens er
ukjent.
33 En fugl og en hund pá kortsidene pá et skrin fra 1894
(fig. 391) skaper liv i dekorasjonen pá en máte som ikke er
vanlig i hans arbeider.