Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Síða 135

Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.08.1967, Síða 135
135 nasjonale rankeformer i den romanske periode, og pá Island sá vi den i annet materiale fra det 14. ár- hundre av (se s. 50-51). Vi fant det derfor sannsynlig at den alt pá et tidlig tidspunkt var blitt vanlig i treskurden. Et par rankearter som faller utenfor Hauglids fire hovedtyper, sá vi for forste gang pá Grund-stolene, og senere har vi stott pá dem igjen en og annen gang. Begge er etter alt á domme av romansk opprinnelse. Den ene er bolgeranken som istedenfor de vanlig opprullede grener i hver bolge har en palmett eller en symmetrisk plante med midtstammen perpendikulært pá rankens hovedstengel (se s. 41 og fig. 400, og jfr. Baltrusaitis fig. 141 og 158). Den forekommer sá sent som pá stolen fra 1821 (fig. 313). Den andre er en særskilt form for dobbeltranke, hvor hovedstenglene berorer hverandre eller krysser hverandre sá det dannes «medaljonger» mellom dem. I hver av disse er grener og blad fra begge rankene smeltet sammen til én felles palmett. (s. 41. Fig. 170 hos Baltrusaitis synes á vise opprinnelsen til denne dobbelt- rankeform.) Vi har gjenkjent typen pá et par sengefjoler, den ene fra 1793 (fig. 188), den andre fra 1841 (fig. 329). Vanskeligere er det á fastslá opprinnelsen til de tallrike ranker fra nyere tid, som pá mange máter stár den «germanske» typen nærmest, men mangler overskjæringene. Det er Grund-stolene (fig. 64 og 65) som viser oss de eldste eksemplene. De har en hovedopprulling i hver bolge, og kan ogsá ha mindre grener, men ingen av dem krysser hovedstengelen. Disse rankene er derfor gjerne av en roligere virkning enn de innfiltrede. I enkelte tilfelle kan de nok oppfattes som en blandings- eller mellomtype, eller en noe mer utarbeidet form av den «bysantinske» ranke. Ellers kan en sporre seg om de tross alt kan være sene etter- kommere av den klassiske ranke, selv om bladformene er helt andre. Vi kan heller ikke se bort fra en viss innflytelse fra renessansens rankeformer (jfr. eksemplene pá «omlobende (Volut)fladsnit», s. 91 med note 12). Nár vi betrakter stenglenes lop isolert, ved hjelp av tegninger som gjengir enhver stengel bare som en enkel linje (fig. 393-420), blir det lettere á sammenligne ranker fra forskjellige tidsavsnitt. At báde rankene fra Hrafnagil og de fra Laufás og Mælifell (fig. 393-397) var temmelig innfiltrede, visste vi fra for. Og vi hadde oppdaget den eiendommelighet ved Laufás- og Mælifell-rankene at deres hovedstengler ikke gikk i bolgegang, men dannet «lopende hund». Derimot legger man ikke sá lett merke til at rankene med over- skjæringer ikke forekommer pá Grund-stolene — kanskje fordi noen av dem virker temmelig innfiltrede likevel, pá grunn av alle smáopprullingene innenfor hver av hovedstengelens buktninger. Den lille ranke- stubb som er i behold pá stolryggfragmentet (fig. 52), har forovrig heller ingen overskjæringer. Nár vi kommer til stolen fra Draflastaðir, framgár det at vi her ikke har de mest vanlige romanske slyngninger og overskjæringer, til tross for grenen som krysser hovedstengelen i hver bolge og nærmest framkaller virk- ningen av dobbeltranke (se fig. 401). Det kan være fristende á se litt nærmere pá stenglenes lop i rankene som omgir initialen I i Guðbrands- biblía, selv om vi da forlater treskurden et oyeblikk (fig. 402). Et vell av smágrener skyter her ut fra hovedstengelen, skjærer den og slynger seg om den. Men bolgeskjemaet er ikke gjennomfort. Heller ikke har vi den «lopende hund». En tredje máte á fortsette ranken pá, er á la en stengel innenfra en opprulling danne den neste opprulling.2 Her er det den nest overste av hovedspiralene som sender ut den grenen som danner den overste. Dette systemet finner vi av og til igjen i de senere skárne ranker. Vi har det pá topp- 2 Et forholdsvis tidlig eksempel pá dette kan man se i ranker. Det er begynnelsesbokstaven i Johannesevangeliet i Swarzenski: Monuments of Romanesque Art, pl. 132, fig. et evangeliarium fra 1147, muligens fra Cambrai eller 299. Pussig nok er det ogsá her initialen I som er omgitt av Canterbury.
Síða 1
Síða 2
Síða 3
Síða 4
Síða 5
Síða 6
Síða 7
Síða 8
Síða 9
Síða 10
Síða 11
Síða 12
Síða 13
Síða 14
Síða 15
Síða 16
Síða 17
Síða 18
Síða 19
Síða 20
Síða 21
Síða 22
Síða 23
Síða 24
Síða 25
Síða 26
Síða 27
Síða 28
Síða 29
Síða 30
Síða 31
Síða 32
Síða 33
Síða 34
Síða 35
Síða 36
Síða 37
Síða 38
Síða 39
Síða 40
Síða 41
Síða 42
Síða 43
Síða 44
Síða 45
Síða 46
Síða 47
Síða 48
Síða 49
Síða 50
Síða 51
Síða 52
Síða 53
Síða 54
Síða 55
Síða 56
Síða 57
Síða 58
Síða 59
Síða 60
Síða 61
Síða 62
Síða 63
Síða 64
Síða 65
Síða 66
Síða 67
Síða 68
Síða 69
Síða 70
Síða 71
Síða 72
Síða 73
Síða 74
Síða 75
Síða 76
Síða 77
Síða 78
Síða 79
Síða 80
Síða 81
Síða 82
Síða 83
Síða 84
Síða 85
Síða 86
Síða 87
Síða 88
Síða 89
Síða 90
Síða 91
Síða 92
Síða 93
Síða 94
Síða 95
Síða 96
Síða 97
Síða 98
Síða 99
Síða 100
Síða 101
Síða 102
Síða 103
Síða 104
Síða 105
Síða 106
Síða 107
Síða 108
Síða 109
Síða 110
Síða 111
Síða 112
Síða 113
Síða 114
Síða 115
Síða 116
Síða 117
Síða 118
Síða 119
Síða 120
Síða 121
Síða 122
Síða 123
Síða 124
Síða 125
Síða 126
Síða 127
Síða 128
Síða 129
Síða 130
Síða 131
Síða 132
Síða 133
Síða 134
Síða 135
Síða 136
Síða 137
Síða 138
Síða 139
Síða 140
Síða 141
Síða 142
Síða 143
Síða 144
Síða 145
Síða 146
Síða 147
Síða 148
Síða 149
Síða 150
Síða 151
Síða 152
Síða 153
Síða 154
Síða 155
Síða 156
Síða 157
Síða 158
Síða 159
Síða 160
Síða 161
Síða 162
Síða 163
Síða 164
Síða 165
Síða 166
Síða 167
Síða 168
Síða 169
Síða 170
Síða 171
Síða 172
Síða 173
Síða 174
Síða 175
Síða 176

x

Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum

Beinleiðis leinki

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum
https://timarit.is/publication/1672

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.