Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Blaðsíða 24

KAPITTEL II
4. «St. Nikolaus-homet». Lengde ca. 74 cm. Privat
eie, Oslo. Foto Teigens Fotoatelier, Oslo. Kat. nr. 2.
som en drake med vinger og klor, i ferd med á
sluke en mann (fig. 26-27). Bare mannens hals
og hodet med en hoy hatt stikker ut av drake-
kjeften. Dette motiv kan tolkes som en sjel i
helvetesgapet.
Treenighetshornet er det eneste av de ni
middelalderhorn med spissen intakt, sá vi kan
ikke vite hvordan de ovrige hornene har vært
avsluttet.
Fremdeles er noen figurer unevnt. Det gjelder
i forste rekke evangelistsymbolene i ovre sone
pá «Treenighetshornet» (fig. 13 og 15). De be-
finner seg i de to buefelter som flankerer det
store feltet med Treenigheten. Symbolene for de
fire evangelister, engel for Matteus, love for
Markus, okse for Lukas og orn for Johannes,
horte vanligvis sammen med Majestas Domini-
fremstillinger i romansk kunst. Dette var bilder
av Kristus som verdens hersker.26 Mer sjeldent
er det den hellige Treenighet, Faderen, Sonnen
og Anden, som omgis av evangelistsymbolene,
slik som pá hornet.
I likhet med Matteus-symbolet, engelen, og
Johannes-symbolet, ornen, er loven og oksen
for de to andre evangelister utstyrt med vinger.
Dette var vanlig i middelalderkunsten og kan
forklares med at evangelistsymbolene samtidig
ble oppfattet som «de fire livsvesener» eller
kjeruber (Áp 4,7).27
Noen andre dyreskikkelser má ogsá nevnes,
nemlig fantasidyr eller fabeldyr, som var van-
lige i middelalderkunsten. Draken i rund-
skulptur pá «Treenighetshornet» er alt nevnt.
Den er spesielt ioynefallende. Men det har ogsá
sneket seg inn noen smá fabeldyr i feltene med