Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Blaðsíða 105

ETTERREFORMATORISK
og tre smá rankestubber som utfylling i
höfðaleturlinjen om munningen. I disse smale
feltene er det mindre omfattende spiraler. Det
er ellers verdt á legge merke til et nytt trekk: de
smá tverrbánd med perlerad over stengelens
forgreningspunkter.
Pá dette stadium ser det ut til at Brynjólfur
Jónssons rankeverk kommer inn, slik vi kjenner
det fra «Paradishornet» (fig. 74-76), «Samson-
hornet» (fig. 77-79) og «Jegerhornet» (fig. 81-84).
Dermed har vi ogsá fátt et fast punkt nár det
gjelder datering, ettersom «Jegerhornet» bærer
árstallet 1606.
Som vi husker, har «Paradishornet» to soner
med spiralranker, den ene med figurer: Adam,
Eva og slangen i syndefallsscenen og to firbente
dyr, mens den andre er uten figurer. Her er
omfattende spiraler med entrelacs. De forholds-
vis fá blad er av den gamle treflikete type, men
av vekslende storrelse. Særlig store er de som
fungerer som fikenblad for Adam og Eva!
Restene av rankeornamentikken med figurer
i nedre sone pá «Samson-hornet» (fig. 77-79)
viser at dette har vært en omfattende spiral-
ornamentikk av samme art, ogsá her uten indre
konturlinjer i stenglene, men med et snitt langs
midten av midtre bladflik.
«Jegerhornets» rankeverk kan kalles gam-
meldags fordi ogsá disse stenglene mangler
indre konturlinjer. At ranken har sitt utspring
fra kjeften pá et dyrehode ved nedre kant av
feltet er meget alderdommelig, selv om dyre-
hodet her mest minner om et sauehode. Men
denne planteornamentikken har ogsá nyere
trekk. Monsteret er ápnere enn vanlig, slik at
mer av bunnflaten kommer til syne, og steng-
lene er smalere. Bladene er bare delvis de smá
treflikete. Noen har helt andre former og kan
bestá av mange fliker. Helhetsinntrykket er
likevel: Dette er spiralranker i «islandsk stil».
Om «Hilsningshornets» ranker kan man si
det samme, selv om de har et helt annet preg
(fig. 108). Andre trekk ved tradisjonen er her
blitt prioritert. Báde i bolgeranken i det orna-
mentale belte nederst og ganske særlig i de to
brede hovedsoner er det holdt fast ved de
bredere stengler og den tette og dekkende
spiralrulling. Bladene er uten unntak treflikete
med «uthult» midtflik. Men det man legger
134. «Velkomsthornet». Lengde 40 cm.
Þjóðminjasafn íslands, Reykjavík. (Þjms. 261.)
Foto Teigens Fotoatelier, Oslo. Kat. nr. 29.