Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 51

KAPITTELIII
Forl^pere i tegning, skurd, bokmaleri
For vi studerer drikkehornene fra nyere tid,
skal vi forsoke á finne sammenhenger mellom
den middelalderske hornskurden og nær-
stáende kunst i annet materiale. Hándskrift-
illuminasjonenes betydning som forbilder for
motiver pá drikkehornene er tidligere nevnt.
I den forbindelse bor vi ogsá tenke litt over
hvilken rolle de sákalte nwnsterboker kan ha
spilt. Det var boker med tegninger beregnet til
forbilder for illuminasjoner, men sannsynligvis
ogsá for arbeider i andre materialer, som tre,
horn, ben og hvalrosstann, videre tekstiler og
metall. Foruten hele boker kan man tenke seg at
det sirkulerte enkeltblad med fortegninger.58
Av disse forarbeider til europeisk middel-
alderkunst er ytterst lite i behold. Den islandske
«tegnebok» (AM 673 a III 4°) som er bevart, har
derfor vakt stor oppmerksomhet. Den er utgitt
og kommentert flere ganger, og en ny, omfat-
tende publikasjon forberedes av Guðbjörg
Kristjánsdóttir. Tegneboken er tidfestet til 1300-
og 1400-árene, men oppfatningene divergerer
báde nár det gjelder en noyaktigere datering og
sporsmálet om antall tegnerhender i boken.59
Ingen av motivene pá de bevarte drikkehorn
fra middelalderen ser ut til á være direkte ko-
pier av motivene i tegneboken, men det kan
pekes pá likhet i mange detaljer. Dette gjelder
báde figurfremstillinger og ornamentikk, sá det
kan ikke være tvil om at tegningene og horn-
skurden ble til i miljoer med visse berorings-
punkter.
Det kan konstateres at hárfasongen som
stadig gár igjen pá figurene i tegneboken,
gjenfinnes pá fem av hornene (Ursula-,
Korsbærings-, Treenighets-, St. Mikael- og St.
Nikolaus-). Fire av dem har kongekroner av
samme type som i boken (Ursula-, Love- og
konge-, Nádestol- og Bispe-). Her má det bare
tilfoyes at kronene pá «Nádestol-hornet», som
tidligere nevnt, er uvanlig hoye.
Derimot er det vanskelig á pávise noen gene-
rell likhet i draktene for ovrig. Det má innskytes
at skjærerne kan ha forsokt á etterligne drakt-
fremstillinger som dem i tegneboken, uten at
det helt har lykkes! (I det folgende skal vi holde
oss til tidfestingen hos Guðbjörg Kristjánsdóttir,
som skjelner mellom fire forskjellige tegnere og
mener at «tegner A» var i virksomhet i tiden
1340-60, «tegner B» ca. 1350-90, «tegner C»
1450-75, og «tegner D» henimot eller omkr.
1500. Forelopig má henvisning til de enkelte
sider i tegneboken gjores til H. Fett 1910, her-
etter kalt F.) I en særstilling stár den korsfestede
Kristus pá «Velken-hornet» (fig. 34, s 28).
Lendekledet er tydeligvis en etterligning av ett
som svarer til det Kristusfiguren pá s. 14v i
tegneboken bærer (F pl. 4). Tegningen skal være
av «tegner C», men har ogsá sin like i en illumi-
nasjon i et hándskrift fra 2. halvdel av 1300-
árene (jfr. note 22).
Det skal ellers nevnes at foldefallet i
Madonnafigurens kappe pá «Velken-hornet»
(fig. 36) kan vise tilbake til et forbilde i samme
stil som noen apostelfigurer av «tegner D» (F pl.
38. Se særlig Andreas-figuren overst til venstre).
Med det samme kan vi legge merke til at
Jesusbarnet pá Marias fang pá hornet er nakent.
I tegneboken, som har mange fremstillinger av
Maria med barnet, er det med fá unntak fullt
pákledd. Helt nakent er det pá en fremstilling
av «tegner C» (F pl. 20). Som tidligere nevnt, má
«Velken-hornets» skjærer ha brukt forbilder av
svært varierende alder.
Ogsá pá «Ursula-hornet» er Jesusbarnet for
ovrig helt nakent (fig. 1). Dette faktum kan