Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Side 138

KATALOG NR. 4
stilt som parallelle render. Han holder om skriftbán-
det med hoyre hánd. Med den venstre synes han á
vise innskriften. (Hánden noe slitt, sá skillet mellom
fingrene omtrent er utvisket.) Pá den andre siden av
U-en ses et uhyre med loveliknende kropp. Det stár
pá den ene baklabben, mens den andre og begge for-
labbene er fremstrakt og berorer skriftbándet. Med et
fryktelig gap med synlig tanngard biter det i den ene
enden av skriftbándet. Ut av munnen kommer ogsá
en tykk stilk (tunge?) med et mangefliket blad.
Dyrets hale ender i en mangefliket haledusk, for-
holdsvis liten. - Det er noe usedvanlig humoristisk i
billedfremstillingene pá dette hornet. - Skriftbándet
har mellom og etter ordene i innskriften smá inn-
skárne planter, «trær». - Bunnflaten er glatt, uten
skravering, i hele dette billedfelt.
Nedre rankebord: En helt regelmessig ranke med
glatt stengel i bolgegang, uten begynnelse og slutt.
Ett tverrbánd over stengelen i hver bolge. Ut fra
dette vokser et par grener. Den ene ender i en
«blomst». Den andre har forst en liten rundet blad-
flik, deretter en hjerteform med en innskreven pal-
mett, endelig et trefliket blad pá stilk. Den ytterste av
de tre flikene er todelt i spissen.
Bolgeranken pá den opphoyde ring nær hornspis-
sen har «avslutning» i begge ender. I tre av bolgene
ett trefliket blad + ett mindre, vifteformet trefliket
blad. Pá de store treflikete blad ender den lengste fli-
ken i et helt lite trefliket blad. I den fjerde bolgen bare
det store treflikete bladet.
Stil: Den eneste menneskefiguren (kongen), en del
av planteornamentikken, og skrifttypen vitner om
sen middelalder, mens dyrene til dels er i romansk
stil.
Kvalitet: Et rutinert arbeid, men ikke «finpusset».
Innskriften og de irtnskárne ornamenter pá skrift-
bándet kan eventuelt skyldes en annen skjærer enn
det ovrige.
4. Med innskárne bokstaver, fraktur: «Styt ther
voko». y-en i «Styt» ser ut som w, men det kommer
trolig av at nedstreken er fort opp pá grunn av plass-
mangel. (Antatt av Ólafur Halldórsson, Stofnun
Árna Magnússonar, Reykjavík.)
Innskriften er pá gammelnorsk og kan ikke være
islandsk, særlig pá grunn av skrivemáten «ther» og
«voko» (islandsk «þér» og «vöku»).
Innskriften inneholder en oppfordring: Forkort
váketiden for deg! (Fordriv tiden ved á drikke det
som er i hornet.)
5. Udatert.
6. «1855. December.
117 N° 2388 a cows horn carved in relief probably
Danish. A king & two lions & the inscription Stwt
ther boke, it is also ornamental with medallions with
animals & scrolls. The mouth is edged with silver.»
7. Mr. Russell ved museet sa (31/101973) at hornet
kom med en stor samling, sá man vet ikke mer om
proveniensen.
8. OK 1930, nr. 74.
9. 2. halvdel av 1400-árene.
«NÁDESTOL-HORNET»
Baron J. O. V. Raben-Levetzau, Aalholm, Lolland,
Danmark. Fra 19/9 1996 i Þjóðminjasafn íslands.
(Undersokt 5/10 1976 og 13/4 1999.)
1. Þjms. 1996: 253. Drikkehorn. Jevnt brungult over
det hele. Bare litt svungent. L. ca. 30 cm, mált langs
ytre kurve. Storste diam. 7,3 cm. Ytre diam. nederst
2,5 cm.
2. Et godt stykke av spissen avkuttet. Fire hull nær
munningen er enten merker etter beslag eller etter
feste av trebunn. Enkelte partier av overflaten er sá
sterkt slitt at utskjæringene der er odelagt.
3. Skurden. Plass: Bortsett fra et glatt belte om
munningen er hele overflaten dekorert. Et opphoyd
bredt belte deler den náværende dekorasjon i to.
Skurdtype: Mest flatt relieff, men for en del noe
rundet. Den «vridde» del nedenfor det opphoyde
belte har hulkiler mellom dekorerte felter. Inn-
skriftene (pá buer over figurfremstillinger) er inn-
skárne.
Motiver: Figurfremstillinger, ornamentikk, inn-
skrift. 0vre sone har figurer og ornamentikk. Det
opphoyde belte og den bevarte nedre del ser ut til á
ha hatt bare ornamentikk. Hovedmotiver er figur-
fremstillingene i ovre sone. Den er delt i to av soyler
som bærer buer. Soylekapitélene bestár av palmetter.
Under hver bue er det ogsá et indre soylepar. Det har
udekorerte skaft. Foran skaftene pá de ytre, bærende
soyler vokser det opp en stengel som ender i en fem-
fliket palmett. Den hoyeste buen, pá «fremsiden» av
hornet, er rund. Det indre soylepar her er utgangs-