Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Blaðsíða 166

KATALOG NR. 27
tikk av lignende art som overst. Langs kantene gjen-
stár det rester av border av smá hakk, som ellers bare
gjenfinnes ved planteornamentikken pá det vridde
parti.
Nedre billedsone. Ikke ringer, men trær som ramme
om figurer. Pá det bredeste (hoyeste) av sonen er to
menn i kamp. Ellers en fugl i luften over en mann.
Videre en jaktscene med hornbláser og en mann som
stikker et spyd i en hjort som forfolges og bites av fire
hunder. I alle tre billedsonene fremtrer figurene pá
ruteskravert bunnflate.
Det vridde parti. Fordypede render gár spiral-
messig nedover mot spissen. I feltene mellom dem er
det skáret ranker, til dels maken til den om horn-
munningen, til dels med en rosett i hver av spiralene.
En av rankene har ogsá et innflettet bánd langs mid-
ten. Feltene er kantet med border av smá hakk.
Stil: Planteornamentikken er en fortsettelse av den
gamle romanske. Höfðaletrið bygger pá gotiske
minuskler. Figurenes drakter er i renessansestil.
Kvalitet: Et godt arbeid, utfort av en ovet hánd.
4. Höfðaleturinnskriften i de fem belter:
« svo | elscate | gvd | heimen |
at | han | gaf | vt | sin | einge |
tin | son | firer | han | vpp |
aþat | at | aller | þeir | et | a |
han | trua | firfarist ei | »
Det er skriftstedet Joh. 3,16.
5. Ingen skáret datering.
6. Ble i 1822 sendt til Nationalmuseet i Kobenhavn
(«Þjóðminjasafninu í K.-höfn» sier Matthías) fra Det
Kongel. danske Selskab for Fædrelandets Historie og
Sprog, sammen med andre gjenstander. Kom til
Þjóðminjasafn íslands 25/6 1930.
7. Matthías Þórðarson i museumskatalogen: «Má
ske, það sjé úr eigu Suhms fyrrum. = nr. 206 í
uppboðsskrá hans? (DCXIV)». Kristján Eldjárn uttal-
te (1974) at han helst trodde hornet fra begynnelsen
av hadde vært jakthorn og ikke drikkehorn. Visse
ting taler for at det kan være rett. Blant figurfremstil-
lingene fins jaktscener, og et par hornblásere.
(Jakthornene var signalhorn som bruktes under driv-
jakt med hund for á gi signaler til driverne eller de
andre jegerne.)
8. Olrik, J., 1909, nr. 6, s. 30-31. Mageroy, E. M.,
1970, s. 79-80. (Ikke med i katalogen fra jubileumsut-
stillingen pá Kjarvalsstaðir 1974. Ble visstnok utstilt
istedenfor «Treenighetshornet», som ikke kom.)
Gunnlaugur SE Briem 1980, s. 135.
9. Forste halvdel av 1600-árene.
«KONG SALOMOS HORN»
Schleswig-Holsteinisches Landesmuseum, Schleswig.
(Undersokt 23/4 1974.)
1. 1935/1437. Drikkehorn. Nærmest gulbrunt med
litt gronnlig skjær. Svungent. Storste lengde ca. 40
cm. Storste diam. 8,4 cm.
2. Hornet er noe medtatt. Litt skadet ved ovre
rand. Et rundt hull her kan skyldes at det pá et tids-
punkt har hatt trebunn, snarere enn beslag. Ogsá den
avkuttede spiss tyder pá at det har vært omgjort til
krutthorn eller brennevinshorn. Noe av dekorasjonen
og en höfðaleturlinje er avskavet pá hornets nedre
del.
3. Skurden. Plass: Overst ved munningen et glatt
parti. For ovrig utskjæringer pá hele overflaten, bort-
sett fra de skadede deler. Dekorasjonen er inndelt i
soner eller belter.
Skurdtype: Lavt og flatt relieff, for det meste
mellom 1 og 2 mm hoyt. Én innskáren bord. Noen
forklarende ord stár med innskárne versaler pá «eti-
ketter» i relieff. Noen innskárne bokstaver stár ogsá
pá tvers i den overste höfðaleturlinjen.
Motiver: Figurer, innskrifter. Ovenfra: 1) Et belte
med höfðaleturinnskrift. 2) En bred hovedsone med
figurfremstillinger. Pá hedersplassen pá hornets
«fremside» en fremstilling av kong Salomo sittende
under en baldakin pá en hoy trone med seks trinn.
Dessuten har han fottene pá en fotskammel. Hvert
av trappetrinnene er flankert av to sittende eller lig-
gende lover, hver med en lang hale ut til siden.
Halene er innrullet ytterst og ser ut til á ende i blad.
En lignende love sitter pá hver av soylebasene (foran
soyleskaftene) i baldakinen. Hoyere oppe foran hvert
soyleskaft ses en drake som rekker tunge, og har en
kropp som ender i blad. Kong Salomo voktes altsá av
14 lover og to draker! Baldakinbuen over ham er pry-
det med en bord av innskárne ringer med kryss.
Kongen bærer krone. Han har middelaldersk hár-
152