Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Blaðsíða 155

KATALOG NR. 17
felter, hvor figurscenene er plassert. Det er bibelske
fremstillinger, som forklares pá bánd med innskárne
innskrifter i latinske versaler. Scenene i de tre me-
daljonger: 1) Samson i kamp med loven (Dom. 14,
5-6). 2) Stor stáende mann som holder noe i hendene.
Foran ham kneler en mindre mann. 3) Et domme-
dagsmotiv: Erkeengelen Mikael veier sjeler pá skál-
vekt. (Det er denne scenen som er skadet.) Scenene
i de tre ovre svikkelfelter: 1) Sittende mann som spil-
ler harpe (hodet borte, det defekte parti av hornran-
den). Sannsynligvis David (1. Sam. 16,23). 2) Stáende
kvinne med en krukke i hánden. Skriftbándet over
henne viser at dette er Batseba, Urias hustru. (Det
stár riktignok BERSABIE. «Bersabee» var navne-
formen i Septuaginta, som ble brukt i oldkirken.
Senere har formen variert. Guðbrandsbiblía har
«Bersabe», de to danske bibler fra 1500-árene
«BerSabee».) 3) Sittende konge med harpe som han
holder opp i luften. Stáende mann foran ham, visst-
nok med en bok i sin venstre hánd. Bak den stáende
et skriftbánd som viser at det er profeten Natan (2.
Sam. 12,1-14). Scenene i de tre nedre svikkelfelter: 1)
Samson med hodet i Dalilas fang (Dom. 16, 19). 2)
Samson river ned filistrenes hus (?). (Dom. 16,29-30.)
Foran ham et skjold med love. 3) Del av domme-
dagsscenen i medaljongen ovenfor. En djevei, her
fremstilt som et firbent dyr, holder en krumstav med
forlabbene og forsoker á jukse med Mikaels vekt. (Jfr.
kat. nr. 6, «St. Mikael-hornet».)
Nederste sone med figurer er sterkt skadet. Det er
forst og fremst rankeornamentikk. Omfattende spi-
ralranker av vanlig islandsk type, med mennesker og
dyr innflettet.
Stil: Om stilen i bándknute- og rankemotivene er
man fristet til á si romansk eller romaniserende.
Figurfremstillingene naivistisk folkekunst.
Kvalitet: Skjæreren har tydeligvis behersket orna-
mentikk og höfðaletur best, men har ikke tatt det helt
noye med regelmessighet nár det gjelder bándenes
og stenglenes bredde og lop. Figurfremstillingen er
djerv og livlig, men langt fra det «anatomisk korrek-
te».
4. Overste höfðaleturlinje: «nes | horn | megum |
ver | ». Midtre höfðaleturlinje: «kalla | þetta | geing-
ur | da | ». Nederste höfðaleturlinje er odelagt. Den
bevarte innskriften tyder pá at det ogsá har vært en
innskrift overst langs kanten, slik at «nes horn» kan
ha vært «minnes horn». Det er vanlig med en inn-
skriftlinje overst, og de andre hornene vi kjenner av
samme skjærer, har det. Hva minneshornet kunne
kalles, er vi avskáret fra á vite. Og hvem «geingur»?
David? Dalila? De innskárne innskrifter pá bánd ved
figurene: I medaljongen med stáende og knelende
mann: «kAVPMANN | Z:kARL:6». [Det siste tegnet
kan være G eller 6-tall]
I feltet med sittende konge med harpe og stáende
mann: «NATAN». I feltet med stáende kvinne: «BER-
SABIE». I feltet med mann med hodet i kvinnes fang:
«DALI». I feltet med mann med noe bak hodet (byg-
ninger eller stolper?): «SAMSON».
5. Ingen.
6. Er kommet fra Schallehn-samlingen. Ikke noe
om tidspunktet pá katalogkortet. Under «Bemerk-
ungen» stár: Nach Wallem, Drontheim, Islándische
Arbeit des 16. Jahrh. (Vel helst svar pá en foresporsel.
Wallem kan ha blitt konsultert fordi han hadde skre-
vet «De islandske kirkers udstyr i middelalderen»,
Aarsberetn. 1909 og 1910.)
I et hefte med tittelen «Alte Musikinstrumente,
Lúbecker Museumshefte, Heft 2» er hornet avbildet.
Det stár ogsá oppfort under Horninstrumente i en
liste over museets musikkinstrumenter. (Heftet er
uten paginering.)
7. Sammenligning med andre arbeider viser at
skjæreren má ha vært Brynjólfur Jónsson, bonde pá
Skarð i Land (Rang.) omkr. 1600. Se kat. nr. 14,15,17,
og hvalbenplater omtalt i kap. IV ovenfor.
8. OK 1930, nr. 103a. Mageroy, E. M., 1970, s. 80-84.
9. Ca. 1600. «Kana-hornet», datert 1598, synes á
være av samme hánd, likesá en utskáret hvalbenpla-
te med árstallet 1606.
17.
Fig. 81-85
«JEGERHORNET»
Eremitagemuseet, St. Petersburg.
(Undersokt 26/8 1994.)
1. Inv. nr. F 628. Drikkehorn. Fint og lyst gulhvitt.
Litt morkere nær smalenden (drakekroppen). Noe
svungen form. L. ytre mál ca. 45 cm. Oval ovre
ápning. Storste diam. 8,3 cm, minste diam. 6,9.
(Storste diam. i smalenden ná 2,3 cm.)