Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Blaðsíða 102

KAPITTEL V
128. «To kongers horn». Lengde 29 cm. National-
q q museet, Brede, Lyngby, Danmark. (1424/1943.)
OO Foto John Lee. Kat. nr. 28.
Endelig er en krans av skyer brukt som inn-
ramning ett sted, nemlig i nedre billedsone pá
«Velkomsthornet», hvor den omgir «Guds lam»
med seiersfanen (fig. 134).
De belter og soner som er forbeholdt orna-
mentikk er tallrike, og planteornamentikkens
dominans er tydelig. Vi finner den pá 20 av de
etterreformatoriske drikkehornene, og den má
kalles hovedmotiv pá 12 av dem. Med fá unn-
tak dreier det seg om den gamle romanske
spiralrankeornamentikken i «islandsk stil»,
enten den har sin plass i opphoyde ornament-
belter eller den brer seg ut i de storre og lavere
soner.91 Mange av rankene har beholdt et helt
middelalderlig preg med karakteristiske om-
fattende spiraldannelser og entrelacs og med
mange smá, treflikete blad, men noen er
«modernisert», noe som særlig gir seg utslag i
bladformer av nyere type.
Tidlige islandske prover pá denne ornamen-
tikken finner vi lettere i hándskriftillumina-
sjoner enn pá de eldre drikkehornene, som vi sá
i kapittel III. De fá horn vi har bevart fra
middelalderen, gir riktignok eksempler (som
«Ursula-hornet», fig. 3, «Nádestol-hornet», fig.
11, «St. Mikael-hornet», fig. 32, og «Velken-
hornet», fig. 38-40). Men disse rankene er til
dels skadet, til dels plassert i mindre felter,
mens vi i illuminasjonene moter dem mer
intakte og i friere utfoldelse.
Som vi sá, er typiske eksempler særlig á finne
i initialene i de middelalderske hándskrifter (jfr.
ovenfor s. 45 ff og fig. 61 og 62). Lignende
ranker (av «tegner C») i den islandske tegne-
boken ble ogsá nevnt (ovenfor s. 39-40), jfr. sær-
lig F pl. 8,18 (her fig. 52) og 20. Planteornamen-
tikken i islandsk illuminasjonskunst var mer
variert enn som sá, men det var denne sær-
typen av romansk ornamentikk som ble holdt
levende gjennom árhundrer.
Siden disse vekster var utbredt i engelsk og
kontinental illuminasjonskunst allerede fra
1100-árene, kan de ha preget islandsk bokkunst
og skurd tidligere og i storre utstrekning enn
det kan se ut til for oss i dag. Sammen med de
fá vitnesbyrd som er i behold fra middel-
alderen, synes de mange etterreformatoriske
drikkehorn med akkurat denne ornamentikken
á antyde at den kan ha hatt en dominerende
plass ogsá pá eldre horn.
Sporsmálet reiser seg om denne spesielle
planteornamentikken, «den islandske orna-
mentiks grundmotiv»92, kunne bli sá seiglivet