Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Síða 170

KATALOG NR. 31
4) Kristi oppstandelse. 5) Pietá (Maria med den dode
Jesus). 6) Et dyr (hjort?) med bladverk.
Beltet nedenfor er delt i to deler ved en bord av
tvunne bánd. Den overste delen har en planteranke.
Det er en romansk ranketype, hvor en gren som
ender i et trefliket blad, skyter ut innenfra hver bolge
og krysser hovedstengelen. Ingen egentlig spiraldan-
nelse. To treflikete blad ligger oppá hverandre inni
hver «stengelmedaljong». Noen blad ligger ogsá ved
kantene i feltet. Der hvor bunnflaten synes, er den
ruteskravert. Det samme er tilfelle i den nedre del av
dette belte, som har en innskrift med höfðaletur.
Fletteringen nærmere homspissen er sammensatt
av bánd med indre konturlinjer.
Dyrehodet ytterst pá spissen skal sannsynligvis
være et drakehode. Det har store nesebor, halvápen
kjeft med lange tanngarder, innskárne buelinjer over
snuten, smale spissovale oyne og spisse orer. Det har
stor likhet med dyrehoder kjent fra islandsk treskurd
fra tiden 1550-1750.
De langsgáende ribber i de to ovre lave partier har
innskáren midtlinje og tverrstreker, sá de virker rute-
te. Ribbene i nedre parti (ned til fletteringen) har bare
en bord av skrástreker.
Stil: Planteranken og fletteringen er romanske.
Dyrehodet har aner i romanske fremstillinger.
Höfðaleturbokstavene bygger pá gotiske minuskler.
Figurfremstillingene synes preget av sengotikk/
renessanse.
Kvalitet: Et djervt arbeid, men ikke det helt ele-
gante. Höfðaletrið, fletteringen og dyrehodet virker
mest formsikkert og rutinert.
4. Höfðaleturinnskriften: «horn | illa | fer | ». Det
betyr: «Homet tar seg dárlig ut». (Det hendte at skjæ-
rerne talte nedsettende om arbeidene sine, for á fá
ros(?). Jfr. den overste innskrift pá «Hilsnings-
hornet», kat. nr. 20.) Mellom ribbene nedenfor inn-
skriftbeltet er innskáret fire bokstaver:
pcc
A
5. Ingen skáret datering.
6. «Gave til Christian VIII1803 fra kgl. skuespiller
og færgemand pá Jægerspris H. C. Knudsen.»
7. Pá munningsbeslaget er gravert: «Fundet i
Island og offereret Prinds Christian til Minde om den
22 May 1803 af Færgemand Knudsen.» Det er sann-
synlig at solvbeslag, beger og fot kom til da hornet
skulle foræres til prinsen.
Opplysningen i punkt 6 er gjengitt etter folgende
katalog: Torben Holck Colding: Jægerspris. Slottets
bygningshistorie og dets samlinger. Udgivet af kong
Frederik den Syvendes Stiftelse. Kobenhavn 1965. -
Etter en historisk del folger en «Vejledning». Under
't r-y' «Frederik VII's Arbejdsværelse» stár, s. 92: «Pá kamin-
1JÖ hylden ... Drikkehorn af kohom med solvforing og
fugleben, udfort pá Island máske i det 16. árh., for-
mentlig dog forst ca. 1700;» [deretter det som er gjen-
gitt under punkt 6]. Hornet er ogsá avbildet i katalo-
gen, pá en unummerert plansjeside.
Pá Jægerspris har man ingen andre opplysninger.
Skulle det finnes mer, sier slotsfogeden, má det være
i Christian VIII's arkiv i Landsarkivet, Kobenhavn.
8. Hornet er omtalt og avbildet i katalogen av T. H.
Colding, jfr. ovenfor under punkt 7. Gunnlaugur SE
Briem 1980, s. 161.
9. 1600-árene.
«BLOMSTERHORNET»
Odense Bys Museer. Montergárden.
(Undersokt 21/4 1974.)
1. 227. Drikkehorn. Morkebrunt, morknende mot
spissen (innsmurt med fett). Svungen form. Storste
lengde ca. 45 cm. Storste diam. 9 cm. (Diam. ved
smalenden, ytre mál, ca. 1,5 cm.)
2. Temmelig slitt pá overflaten. Hornspissen
avkuttet. Det viser at hornet har vært omgjort til
brennevinshorn eller krutthorn. Ett langstrakt og ett
rundt hull i den smale del. Det opplyses at det er tek-
nisk konservator ved museet som har smurt hornet
inn med fett. Ett glatt belte ved munningen og ett om
midten kan ha hatt beslag. Det samme gjelder det
glatte parti nederst. Det er vanskelig á avgjore om
disse glatte soner opprinnelig har hatt skurd.
3. Skurden. Plass: Utskjæringene befinner seg ná i
to brede soner, den ene mellom det glatte belte overst
og det tilsvarende belte om midten, den andre
mellom dette midtbelte og den glatte smalenden.
Skurdtype: Meget lavt relieff.
Motiver: Bortsett fra et belte med innskrift i
höfðaletur nederst i nedre skurdsone, er motivene
rankeornamentikk med spiraldannelser. I begge
soner har en av spiralene utspring ved nedre kant i
feltet, og fra denne gár det ut sidegrener som danner
nye spiraler osv. Stenglene er smale og glatte. Bare fá
steder spor etter indre konturlinjer. I midten av spi-
ralene for en stor del store blomster og rosetter. I én
eneste spiral ses et dyr, lovelignende, med halen ned
mellom bakbena og opp, et forben loftet, meget tynn