Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum

Ataaseq assigiiaat ilaat

Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 18

Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 18
SUMMARY CHAP. I Det er stor variasjon i skurden, men ett trekk er felles: oppdelingen av overflaten i soner eller belter, gjerne slik at figurscener fyller forholds- vis brede soner, mens smalere, opphoyde belter med ornamentikk i form av geometriske bor- der, bándfletninger, planteranker eller orna- mentalt behandlede innskrifter skiller dem fra hverandre. Ser man etter gjenstander som er beslektet med de islandske drikkehorn, finner man dem mer- kelig nok ikke forst og fremst blant drikkehor- nene fra de andre nordiske land. De nærmeste paralleller synes á være olifanter fra det 11. og 12. árhundre, spesielt fra Syd-Italia. Disse kost- bare drikkekar og «jakthorn» eller lurer, laget av elefanters stottenner, har den samme krum- me form som hornene og den samme jevne til- spissing mot den ene enden. Men den mest^ páfallende parallell er den skárne utsmykning/ Olifantene er i dag utstilt i mange europeiské museer, og man kan konstatere at de har utskjæringer i relieff, plassert i soner eller bel- ter, med figurer i forholdsvis brede soner som er skilt fra hverandre av smalere, opphoyde belter med ornamenter i form av geometriske border, bándfletninger og planteranker.19 SUMMARY This book deals with the carved decoration on 37 surviving Icelandic drinking horns from circa 1400 to the end of the 17th century. It begins with a review of the historical back- ground: the use of animal horns as drinking vessels in Europe from ancient times. According to Roman sources, the Germanic tribes in the lst century BC and later used the large horns of the aurochs as drinking vessels at sumptuous feasts. In the Nordic countries both mounts and fragments from smaller drinking horns have survived from the 5th century AD or earlier. They were also more commonly used here throughout the Middle Ages than else- where in Europe, and there is much evidence that prominent men, secular and religious, as well as guilds and brotherhoods, owned drink- ing horns. They continued to be widely used by the Icelandic and Norwegian peasantry in post- medieval times. Some of the medieval drinking horns are Det vil være for dristig á pástá at de islandske hornskjærerne i middelalderen ble inspirert av skurden pá olifanter, men man kunne kanskje antyde en felles olifant- og hornmote fra romansk tid, som de konservative islandske skjærere fortsatte á holde i live? - Det dreier seg om et felles dekorasjonsprinsipp mer enn om likhet i detaljer. Derfor bor man heller ikke se bort fra den mulighet at gjenstandenes form i seg selv fremkalte eller gjorde naturlig akkurat denne komposisjon i dekoren, som ogsá til en viss grad kan ha etterlignet metallbeslag. Det er fastslátt at mange olifanter er blitt bevart for ettertiden fordi de havnet i kirkenes skattkamre, og man har skriftlige vitnesbyrd fra middelalderen om at mange av domkirkene i Europa eide olifanter. De skal ha vært brukt som relikviegjemmer. Det har vært antydet at islandske drikkehorn kan ha vært brukt i kirker som hellige kar til oppbevaring av relikvier eller hellig olje.20 Men jeg vil ikke pástá at likheten med olifantene strekker seg til parallellitet i bruksendring. Tradisjonen med minnedrikking kan være for- klaring god nok pá at drikkehorn horte med til skattene i de islandske domkirker og klostre. very large, as horns from the European bison were imported from the south, and doubtless also some aurochs horns. However, the smaller horns of domestic cattle were probably the most common. Drinking horns are naturally decorative on account of their shape. In the Middle Ages they were given gilded silver or brass mounts with engraved or moulded decoration. The decora- tion is characterised by the art of the goldsmith and the Gothic style dominates in many of the surviving horns. The horn itself could also be carved, but in the majority of cases the surface is smooth. The Icelandic drinking horns differ from those of the other Nordic countries as the decoration is carved. The earliest known examples are from the Late Middle Ages, but the decoration is mainly Romanesque and gives us some idea of the many lost examples from the previous centuries. The carving on the horns is a part of
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188

x

Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum
https://timarit.is/publication/1672

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.