Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Blaðsíða 151

KATALOG NR. 13
bestáende av smá grupper av innskárne linjer.
Den plastiske figur som utgjor hornspissen, er en
mann sittende mellom to dyr (lover?). Han tar strupe-
tak pá dem. De vender hodene fra hverandre og
ápner kjeftene mot mannens armer. Mannen har
spisst skjegg i likhet med maskene ovenfor og med
figurene i medaljongene. Han har rett avskáret hár, pá
hodet en hoy hatt, avrundet overst, og med smal
brem. Klesdrakten har oppstáende krave, tett rad med
knapper foran, isydde vide stripete ermer med opp-
slag. En palmett som synes á vokse opp foran de frem-
re dyrelabber, skal sannsynligvis være haleduskene.
Stil: Planteornamentikk og dyr er preget av
romansk stil, bokstavformene av gotikk og renessan-
se, mens renessansestilen gjor seg særlig gjeldende i
figurenes klesdrakt.
Kvalitet: God skurd. Særlig planterankene er fine.
Höfðaletrið ogsá meget bra utfort, mens figurene har
et visst provinsielt «folkekunstpreg».
4. Höfðaleturlinjen nær munningen har et eier-
navn: « | ion | magnus | son | ». Innskriftene rundt
figurene i ovre hovedsone er med latinske versaler:
« COSTANTIN V S | M
AGNVS | CESAR»
«kEISER | kAROL
VS | MAGNVS | R»
«SANGTE | OLAVVS
REX | NORVEGIE»
Innskriften i nedre hovedsone er dels med
höfðaletur, dels med munkaletur:
«kONg | OLAFUR | kRIS - -
TRU | kENdl | LldUM | þ
vi | haulldum | hans | al
ller | hornil | nu | mel | h
EldRE | Og | SNILdA - »
(De siste bokstavene i noen av linjene er slitt bort.)
Normalisert: «Kóng Ólafur kristna trú
kendi lýðum þarfi.
Höldum hans allir hornið nú
með heiðri og snilda starfi.»
Oversatt: «Kong Olav underviste folket
i den kristne tro pá en nyttig máte.
La oss ná alle bruke hans horn
med ære og dyktighet.»
(Tidligere har jeg kalt dette hornet for «Keiser-
hornet», fordi det har bilde av to keisere og én konge.
Men det rette má være «Kong Olavs horn», i over-
ensstemmelse med denne innskrift.) Pá det nedre
belte med höfðaletur: «huerhiero». Gir ikke mening i
seg selv, «hvem (eller: enhver) her o».
Bokstavene i de seks felter pá det smale parti
(mellom de motstilte masker) er for det meste munka-
letur, og stár i hornets lengderetning:
«DR
Ek
IE («DREkIE RIED AF»)
RI
Ed
AF»Normalisert: «Drekkið rétt af».
Oversatt: «Drikk grundig av [det, hornet]».
En drake over medaljongen med Karl den store
har pá kroppen innskáret «d 2». Det samme pá en av
drakene under medaljongen, mens den andre har
noe som ligner et 12-tall.
5. Ingen datering.
6. Ifolge trykt katalog fra 1969 (av Max Hasse, se
nedenfor, punkt 8) kom hornet til museet i 1831, med
Lindenberg-samlingen.
7. I den nevnte katalog fra 1969 er det omtalt og
avbildet som nr. 490. Presten Jacob von Melle i
Lubeck eide hornet i 1701.
8. Jacob von Melle: Cornu Septentrionale an-
tiqvum, affabre caelatum. NOVA LITERARIA
MARIS BALTHICI, Lubeck 1701, s. 60-62, med illu-
strasjon. Massmann, H. F., 1862. Verzeichnis 1864, nr.
814 (s. 103-105). Árni Magnússon, utg. 1930, s. 114-
116. OK 1930, nr. 101. Jón Helgason 1960, s. 157.
Hasse, M., 1969. Mageroy, E. M., 1970, s. 79. Samme
forf. 1987, s. 41-43. Dr. R. C. (= Dr. Richard
Carstensen): Kostbarkeiten der Stadtbibliothek.
«Literarische Neuigkeiten». I Lúbecker Nachrichten
27/5 1973. (Gjengir tegningen av hornet fra NOVA
LITERARIA ...1701). Om munkaletur: Gunnlaugur
SE Briem 1980, s. 208-209.
9. Figurenes klesdrakter tyder pá at skurden er fra
slutten av 1500-árene eller omkring 1600.
137