Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 163

KATALOG NR. 24
«sante | lucas | gud<spialla | madu»
«sante | iohannes | euangelista | me»
«me» etter «iohannes | euangelista» kan kanskje
stá for «matteus euangelista», som ikke har fátt sin
egen medaljong.
5. Ingen skáret datering á se. (Sekundær, gravert
pá beslag.)
6. Museumsinspektor Ole Schiorring sier at det
ikke fins katalogopplysninger. Han mener det kom
en masse gjenstander da muset ble opprettet i 1915.
7. Jeg ble forst oppmerksom pá dette horn da jeg i
en av museumsprotokollene i Þjóðminjasafn íslands
i Reykjavík fant innlagt et brev av 14/10 1922 fra lege
K. Fischer-Moller, Horsens, til Matthías Þórðarson
(som da var riksantikvar og bestyrer av Þjóðminja-
safn íslands). Tre fotografier var vedlagt. Brevet
inneholder en beskrivelse av hornet. Om beslaget
heter det: «Den brede Mundingsrand har en
Indfatning bestaaende af et tyndt Kobberbaand
hvori staar indgraveret
iH.C.S.B:
;mnd.
1 . 6.7.3 . «
(Jeg tydet innskriften pá samme máte. Da jeg sá
beslaget, var det meget anlopet. Jeg tok det for solv,
da jeg syntes metallet var hvitt og ikke gulaktig eller
rodlig. Men pá registreringskortet fra 1989 opplyses
at det er av tinn.) Fischer-Moller (som var medlem av
museets styre) sier videre om homet: «Det har for
Museet her den lokale Interesse, at det har tilhort den
bekendte Politiker, Statsminister Ove Hogh Guld-
berg, som fodtes i Horsens 1731.»
8. Sá vidt vites, ikke tidligere publisert.
9. Henimot 1650.
«ABRAHAM-HORNET»
Þjóðminjasafn Islands, Reykjavik.
(Undersokt 28/9 1984.)
1. Þjms. 1987-79. Drikkehorn. Lyst gulbrunt, noe
morkere mot spissen. Litt svungent. Selve hornet ca.
42 cm langt, mált langs ytre kurve. Diam. ca. 7 cm.
2. Hornet er noe skadet, men ser helt ut. De sekun-
dære solvbeslag kan være satt pá til fortrengsel for
tidligere skurd. Det ville f.eks. vært normalt med et
innskriftbelte overst om munningen. Her er beslaget
festet i forlengelsen av den náværende ovre kant.
Lenger nede har hornet fátt 3 (vel fra forst av 4)
smale solvringer, den nederste med en uregelmessig
tunget nedre kant. Dessuten er to rektangulære solv-
plater páfestet omtrent pá midten av hornet. Endelig
er hornspissen innfattet i en langstrakt solvdopp som
ytterst ender i et dyrehode (mer om beslagene under
punkt 7). Skader pá selve homet: En bit borte ved
ovre kant. Et hull i ovre billedsone er tettet med en
tre- eller bentapp. Smalenden visstnok avbrutt inni
endebeslaget. Materialet noe sprukkent pá overfla-
ten mellom dette og solvringen ovenfor. Noen av
bokstavene i innskriftbeltet er skadet.
3. Skurden. Plass: Utskjæringer pá det meste av
overflaten ned til den tungete solvring. Inndeling i
soner eller belter.
Skurdtype: Lavt og flatt relieff.
Motiver: Figurfremstillinger (mennesker og fabel-
dyr), og innskrift med «munkaletur».
0vre sone: Figurer delvis i og delvis utenfor de fire
ringene i en ringkjede. Ringene er bándaktige og har
indre konturlinjer. Her og der «tverrbánd», markert
ved innskárne linjer. Hovedscenen er i den storste
ringen, pá hornets «fremside»: Én halvt knelende
mann og én stáende med en kanne loftet i venstre
hánd. Den knelendes hodeplagg minner om en
antikk romersk hærforerhjelm. Den stáende har tur-
banlignende hodeplagg med stoff som henger ned.
Han har knekort drakt med en stor pengepung
hengende i beltet. Paralleller i nederlandske og tyske
kobberstikk fra 1500-árene synes á vise at det er
Abrahams mote med Melkisedek som er fremstilt (1.
Mos. 14, v. 18-20). De ovrige figurer i ringkjeden er
fabeldyr med lovekropper. Dyret i den nest storste
ringen har mannshode med skjegg. Det sitter med
opprett kropp, med ryggen mot «Melkisedek» og
labbene strakt fremover. Den neste ring i storrelse,
nærmest «Abraham», har bare bakparten av to dyr.
Det ene har nærmest snute som en hund. Det strek-
ker forkroppen utenfor ringen og gaper over fjær-
busken pá «Abrahams» hjelm. Halen er trædd
gjennom en spalte i ringen og ender i to treflikete
blad. Halen pá det andre dyret ender i ett trefliket
blad. Det har forparten i den minste ringen. Hodet er
et menneskehode med hette med krave. Denne er
prydet med linjer og snitt. Pelsen pá alle dyrekrop-
pene er markert ved prikking med et spisst jern.
Bunnflaten i hele billedsonen er ruteskravert.
Nedenfor folger et belte med innskrift. Det har ná
en solvring, med en bord av skrástreker, langs ovre
kant. Borden kan oppfattes som repstav. Langs nedre
kant en fordypning, hvor det trolig ogsá har sittet en