Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Blaðsíða 35

MIDDELALDEREN
stil og bokstavformer peker i denne retning.
Men hornet er mindre enn halvparten sá langt
og uten den store rikdom pá motiver. Det har
bare én figurscene, et dommedagsmotiv: erke-
engelen Mikael som veier sjeler. Ornamentikk
tar ellers mye av plassen, men det kan opp-
rinnelig ha vært en figurfremstilling nær horn-
spissen.
Sjeleveierscenen spilte en viktig rolle i mange
dommedagsbilder. At St. Mikael ble ansett som
en betydningsfull person, fremgár av at han
gjerne ble fremstilt storre enn personene
omkring, til og med storre enn jomfru Maria
som hjelper sjelen i vektskálen, mens djevelen
forsoker á gjore den andre vektskálen tung.
Motivet ble sá meget brukt at helt nære paral-
leller til fremstillingen pá hornet sannsynligvis
vil kunne pávises for eller senere.
Mikael var den mest populære av alle erke-
englene. Tallrike kirker ble viet til ham. Pá
Island fantes mange Mikaelskirker, og det er be-
vart en Mikaelssaga fra 1300-árene. Den bestár
av tekster om Mikael, oversatt til islandsk og
beregnet til lesning pá helgenens festdag.45
Det er som drakedreper vi moter Mikael pá
«Velken-hornet» (fig. 35). Til tross for at draken
ifolge Johannes' ápenbaring (12,3) hadde sju
(kronede) hoder og ti horn, har draken pá hor-
net bare ett hode. Men det var det vanlige i
fremstillinger av denne drakekamp. At Mikael
stár pá draken og stoter sitt lange spyd i gapet
pá den, var ogsá vanlig. At spydet gár tvers
igjennom hodeskallen og ut pá den andre
siden, forekom sjeldnere. Ett eksempel skal
nevnes: I relieff pá en av kannikestolene fra
1420 i Roskilde domkirke stikker St. Mikael et
langt sverd tvers igjennom drakens hode.46
21. 22. 23. «Treenighetshornet». Detaljer.
Foto Pfauder, Staatliche Kunstsammlungen,
Dresden. Kat. nr. 5.