Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Side 114

KAPITTEL V
100
148. «Teksthomet». Lengde ca. 30 cm. Ukjent eier,
England. Foto Teigens Fotoatelier, Oslo. Kat. nr. 35.
majoritet. Det er til sammen pá dem alle 48 bel-
ter med höfðaleturinnskrift, 4 med munkaletur
og 10 med innskárne latinske versaler. I tillegg
er en del innskriftlinjer plassert langsgáende pá
hornene og i medaljongrammer, «etiketter» etc.
Noen av höfðaleturinnskriftene er mer deko-
rative enn andre. Det gjelder ganske spesielt det
«sammenlenkede» höfðaletur, som er ornamen-
talisert til det ukjennelige. Vi har sett det pá
Brynjólfur Jónssons «Paradishorn» (fig. 74),
hvor det pryder ett belte overst, ett om midten
og ett nederst. Hver bokstav er splittet opp, og
de enkelte deler er lenket sammen med deler av
nabobokstavene. Den nederste höfðaleturlinjen
har dessuten fátt en sterk entrelac-virkning ved
det at fire parallelle bánd er trædd igjennom
bokstavrekken.96
Det sammenlenkede höfðaletur er kjent fra
islandsk treskurd.97 Pá de bevarte horn fore-
kommer det imidlertid bare pá «Paradis-
hornet» og ett til, nemlig «Blomsterbarokk-
hornet» (fig. 140).
Flertallet av höfðaleturinnskriftene er uten
entrelac-virkning, men ni av de bevarte horn har
innskrifter med parallelle bánd flettet inn i bok-
stavrekkene, slik som pá «Treenighetshornet»
fra middelalderen (fig. 13 ff). De fleste steder er
det to bánd, men fire forekommer ogsá. (Gode
eksempler gir fig. 102,108,109-110 og 120.)98
Noen steder er den dekorative virkning okt
ved en viss «vegetabilisering» av bokstavene.
Deres ender loper ut i bladformer (eks. fig. 109,
148).
Munkaletur er, i motsetning til höfðaletur,
hverken kombinert med bánd eller plante-
elementer. Det er særlig selve formen og de inn-
skárne linjer og snitt som gjor disse bokstavene
dekorative (fig. 90, overst fig. 142).
De innskárne innskriftene bestár stort sett av
enkle latinske versaler. Ett horn har likevel en
mer «pyntet» type, det er «Vestfirðir-hornet»
med sine «Tuscan Capitals» (fig. 111 og fig.
s. 146).99
Det er tvilsomt om bokstavformene i inn-
skriftene kan bidra til en sikrere kronologisk
rekkefolge av hornene. De holdt seg noksá
konstante i vár periode. Men det kan se ut til at
höfðaleturinnskriftene mot slutten av perioden
hadde en tendens til á bli glisnere, at det med
andre ord ble storre avstand mellom bok-
stavene (fig. 142,143,152).
Smá sirlige border i relieff kanter innskrift-
beltene pá mange horn, og i noen tilfeller ogsá