Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 158

KATALOG NR. 19-20
«RING-I-RING-HORNET»
Þjóðminjasafn fslands, Reykjavik.
(Undersokt 24/7 1974.)
1. Þjms. 10957. Drikkehorn. For det meste lyst med
gronnlig skjær, men meget morkt mot smalenden.
Svungen form. Náværende lengde 41 cm. Diam. 8 cm.
2. Stort sett bra. Ved munningsranden noen huller
etter feste av trebunn. Spissen avkuttet, og en solv-
dopp satt pá. (Se nærmere under punkt 7.)
3. Skurden. Plass: Et smalt udekorert belte med
indre konturlinjer om munningen (bare med innská-
ret ANNO og árstall). For ovrig er hele overflaten
dekket av skurd, ned til solvdoppen.
Skurdtype: All skurden mellom det ovre glatte
belte og et «vridd» parti nær spissen er i meget lavt
og flatt relieff. Inndeling i soner eller belter. Den
«vridde» virkning nederst skyldes hulkiler som
loper spiralmessig nedover. «Kammene» mellom
hulkilene har en innskáren midtlinje.
Motiver: Ornamentikk, innskrift. Innskriften, med
höfðaletur, befinner seg i et belte nær munningen,
nedenfor det smale glatte parti. Sá folger en meget
bred sone hvor planteornamentikken dominerer.
Helt nederst i sonen noen virkelige rankekroller (spi-
raler) med utspring ved nedre kant. For ovrig bestár
monstret av ringer som er kjedet i hverandre. Det er
7 hele ringer + en halv ved ovre kant. De er fylt av
planteornamentikk i varierte monstre, de fleste sym-
metriske. Báde ringene og de fleste av stenglene vir-
ker noe bándaktige og har indre konturlinjer.
Bladene er smá og treflikete, mange av den vanlige
typen i «islandsk stil»: bred rundet midtflik og sma-
lere spisse sidefliker. Men en del av bladene har fátt
et annet preg ved at ogsá midtfliken er spiss. En av
ringene har et bándornament bestáende av ringer og
rette bánd som krysser hverandre og danner entre-
lac. Men treflikete blad fyller ut i og omkring moti-
vet. Ett sted er mellomrommet mellom fire ringer fylt
av to firkanter som hver har en stilisert bándknute.
Der hvor bunnflaten kommer til syne mellom bok-
staver og ornamenter, er den finstripet i forskjellige
retninger. Det gjelder ogsá det nedre belte, som har
en regulær bolgeranke med utspring ved nedre kant.
Hver buktning har ett stort blad, mens mindre blad
ligger langsmed stengelen.
Stil: Utgangspunktet for planteornamentikken er
en av særtypene innenfor romansk planteornamen-
tikk, men nye sammenstillinger av elementene og en
viss spinkel eleganse vitner om innflytelse fra gotik-
ken. Höfðaleturbokstavene bygger pá gotiske minusk-
ler.
Kvalitet: God.
4. Höfðaleturinnskriften: «gud | fader | uier | þ | »
I museumskatalogen har Matthías Þórðarson fore-
slátt folgende utfylling: «þ(ökkum þier)» - («Gud
Fader, vi takker deg.»)
5. Innskáret overst «A hO: 1625».
6. Kom til Þjóðminjasafn íslands 25/6 1930.
7. Hornet var tidligere i kong Frederik VII's sam-
ling. I Þjms.-katalogen gjettes det at kongen kan ha
fátt det ved besoket pá Island 1834. Det kom til
Nationalmuseet i Kobenhavn 1864 (nr. 21706). Da
hornet kom til Þjóðminjasafn íslands, hadde det, ifol-
ge katalogen, dreid trebunn i den vide enden, og en
ring var loddet pá solvdoppen. (Ringen er ná brutt
av.) Det ble antatt at hornet var blitt omgjort til krutt-
horn i Danmark engang i 1800-árene og da hadde fátt
to ringer til snor, sá det kunne henge.
8. Olrik, J., 1909, nr. 8, s. 31. Mageroy, E. M., 1970,
s. 90.
20.
Fig. 108
«HILSNINGSHORNET»
Kunstindustrimuseet i Oslo.
(Undersokt siste gang 4/9 1995.)
1. OK 12217. Drikkehorn. Lys, gulhvit overflate.
Bunnflaten mellom ornamentene litt morkere.
Svungen form. L. (mált langs ytre kurve) ca. 38 cm.
Storste diam. 7,6 cm.