Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Blaðsíða 140

KATALOG NR. 5
Diam. 10 cm. Pá grunn av lengden kan dette horn
antas á være et uroksehorn.
2. Tilstand: Glimrende! Forholdsvis smalt solvbe-
slag om munningen, visstnok ikke islandsk, muli-
gens saksisk, se punkt 7. 0vre del av det er prydet
med en gravert ranke. Nedre del bestár av en krans
av takket «lov» med ruteskravering. Like nedenfor
beslaget to hull etter tidligere beslag eller etter snor
til opphengning.
3. Skurden. Plass: Utskjæringer pá hele overflaten,
som er inndelt i soner og belter.
Skurdtype: Den alt overveiende del av skurden er
i meget lavt relieff. De ornamentale belter er noe
opphoyd i forhold til det ovrige. Hornspissen er
skulpturalt utformet.
Motiver: Figurfremstillinger, ornamentikk, inn-
skrift. Hornet har tre brede billedsoner og ett «vridd»
parti. Belter med ornamentikk skiller disse soner fra
hverandre. Det er i alt ni soner og belter ovenfor
homspissen, som er formet som en drake med en
mann i kjetten. Om munningen kan det muligens
opprinnelig ha vært et innskriftbelte, se punkt 4.
Borden i everste belte er en «bándomvunden blad-
stav», dvs. en liggende stengel med blad ut til hver
side mellom bándvindinger.
I alle tre billedsoner er figurene plassert under buer
báret av soyler. Det er tre buer i hver av de to ovre
billedsoner, bare to i den nederste. Noen av bue-
toppene er avskáret av beltet ovenfor.
0vre billedsone. Hovedmotivet, i det hoyeste bue-
feltet pá hornets «fremside», som má regnes som
hedersplassen, er Den hellige treenighet. Gud er her
fremstilt med én kropp og ett hode med tre ansikter.
Han holder foran seg et treenighets-symbol, et tri-
angel med én rund medaljong pá hvert hjorne og én
midt inni. Medaljongene og bándene som forbinder
dem, har innskárne innskrifter, se punkt 4. Figuren
har langt hár og fullskjegg og er kledd i en sid kjor-
tel med kappe over. Drakten har livlige folder. Han
er barbent, og tærne stikker sá vidt frem under kjor-
telen. Han synes á ha fottene pá en flat pute (en
sky?). Han har ikke glorie, men bladornamentikk
over hodet. Buen over ham er delt i fire og ornamen-
talt utformet med bladverk. Et indre, lavere soylepar
i feltet bærer bladverk, men ingen bue.
De to lavere buefelter i denne sonen er omtrent
jevnhoye, men har ulik bredde. De inneholder de fire
evangelistsymboler. Det er engel for Matteus og
vinget okse for Lukas i det bredeste feltet. Under
engelen ses to fabeldyr med lange halser slynget i
hverandre. Forben ses ikke, bare to bakben pá hvert.
Begge vender hodene bakover og biter i sin egen
lange hale. Det smalere buefeltet har orn for
r\s- Johannes (naturalistisk fremstilt) og vinget love for
_L Z_0 Markus. Et mannshode og en liten drake fyller ut i
feltet. Alle evangelistsymbolene har skriftbánd med
navn, se punkt 4. Alle har glorie om hodet.
Det ornamentale beltet mellom ovre og midtre billed-
sone har en innskrift med «höfðaletur» (se punkt 4), en
særegen og meget brukt islandsk skrift som bygger
pá gotiske minuskler. To bánd er trukket igjennom
bokstavrekken og danner et flettemonster eller vev-
monster (entrelac) med den. Beltet har en bladbord
langs ovre og nedre kant.
Midtre billedsone. I det hoyeste buefelt en fremstil-
ling av Kristus og apostlene. En rikt drapert Kristus-
skikkelse med antydet korsglorie holder hoyre hánd
loftet i velsignelsesstilling. I den venstre holder han
jordkloden med et meget hoyt kors. Det er en
Salvator mundi-fremstilling (Kristus som verdens
frelser). Ved hans hoyre side stár en mann med en
kjempestor nokkel i venstre hánd. Det má være apos-
telen Peter. Han har muligens noe i hoyre hánd ogsá.
Pá Frelserens venstre side stár en mann med en kalk
med en orm oppi. Det er apostelen Johannes. 10
hoder titter frem bak disse tre forgrunnsfigurer. Én
apostel holder et kors, én visstnok et sverd. Et attri-
butt kan ogsá ha vært holdt like til hoyre for Kristi
glorie. En «flis» av hornet er her borte. Kristus er den
eneste med glorie i dette buefelt.
De to lavere buefelter er omtrent like store. I det
ene ses en kronet Maria med barnet, omgitt av
kvinnelige helgener. Kvinnen ved Marias hoyre side
er sannsynligvis St. Katarina, for hun har et sverd til
attributt. De to kvinnene pá den andre siden har visst-
nok ikke attributter. Det andre buefeltet har en pave
med tiara. Han holder en bok og en korsstav med to
tverrarmer. Ved siden av og bak ham ses fire biskoper
med mitra. To krumstaver ses ogsá, dessuten et kors.
Mannen ved pavens venstre side har kardinalhatt.
Han holder i hakebándet. Det kan være Gregorius,
Hieronymus og andre kirkefedre som her er fremstilt.
Borden i det ornamentale belte nedenfor er et bánd-
fletningsmotiv (entrelac). Beltet har en bladbord
langs ovre og nedre kant (et annet bladmotiv enn
bordene ved höfðaleturbeltet ovenfor).
Nedre billedsone. De to buefelter her er av meget
ulik storrelse. En dommedagsfremstilling tar det aller
meste av plassen i hele sonen. Innenfor dette brede
buefelt ses en antydet inndeling i felter. 0verst pá
midten sitter en Kristus-skikkelse med korsglorie,
hoyre hánd loftet til velsignelse, kappe over skuld-
rene, men bart bryst. Sáret i siden er synlig, likesá
naglemerkene pá hender og fotter. Fottene hviler pá
verdenskulen. Pá hver side av ham ses en basunblá-
sende engel. Til hoyre stár merkelig nok en annen
Kristus-skikkelse, som synes á vise sine sár, og ved
siden av ham, ytterst i feltet, stár en engel med lidel-
sesattributter. Til venstre, ved siden av den andre
basunengelen, stár en kvinne, sannsynligvis Maria