Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 135

KATALOG NR. 1-2
«URSULA-HORNET»
Þjóðminjasafn íslands, Reykjavik.
(Unders^kt 23/7 1974.)
1. Þjms. 5206. Drikkehorn. Gulhvitt. Fragmentarisk,
sá det kan ikke avgjnres om det har vært svungent.
L. 22 cm. Storste diam. 7 cm.
2. Hornet er avkuttet i begge ender, for det er
omgjort til krutthorn i nyere tid og har fátt trebunn i
den vide enden. Den smale enden har fátt messing-
tut med en holk som skjuler noe av dekorasjonen.
Ogsá avskavet nederst pá «fremsiden». (under
Madonna-fremstillingen). Fra OK's katalog til ut-
stillingen 1930: «Meget slitt ... Grágul patina med
gronlig skjær. Aureolen med spor av gul farve; pá
figurene i báten spor av rodlig og gron farve.-» Disse
fargerester er fremdeles synlige. Trebunnen er malt
rod.
3. Skurden. Plass: Den bevarte overflate er dekket
av utskjæringer. Tydelig at dekorasjonen har vært
inndelt i soner eller belter. Bevart er én billedsone
(avkuttet overst) og det meste av ett ornamentalt
belte.
Skurdtype: Meget lavt relieff, men varierende, og
noe nmdet, særlig i figurenes draktfolder.
Motiver: Figurfremstillinger, ornamentikk. Billed-
sonen har to motiver: 1) Maria med barnet pá hor-
nets fremside («baugen», hedersplassen). 2) En flokk
mennesker i en bát, tydeligvis et motiv fra legenden
om den hellige Ursula og de 11 000 jomfruer.
Maria er fremstilt stáende, i en flammende man-
dorla, dvs. fremstilt som den apokalyptiske kvinne,
«kledd i solen, med mánen under sine fotter og med
en krans av tolv stjerner om hodet.» (Áp. 12, 1.) Pá
grunn av skadene er mánesigden under fottene lite
synbar og kransen om hodet helt borte.
Midtfiguren i báten er storre enn figurene
omkring og má være kongedatteren Ursula. (Det
overste av hodet er blitt skáret av ved omlagingen av
hornet.) Hun er omgitt av báde kvinner og menn.
Dette stemmer med legenden. Blant figurene er en
person med krone og en biskop med mitra.
Det ornamentale belte har en planteranke be-
stáende av en glatt stengel med indre konturlinjer og
enkelte tverrbánd. Skadene gjor det vanskelig á folge
rankens lop. Vi ser en rekke sammenrullede stengler
med en viss innbyrdes forbindelse. Hver «spiral»
ender innerst i et fliket blad. Smágrener med mindre
blad fyller ut langs feltets ovre kant (og har sikkert
gjort det langs den tapte nedre kant). Noen av smá-
grenene skyter ut innenfra spiralene og krysser
hovedstengelen pá den máten at de er trædd
gjennom spalter i den. Smábladene er treflikete med
rundet midtflik og mindre, spisse sidefliker.
Stil: Hoygotisk figurstil, romansk ornamentikk.
Kvalitet: Bra. Skurden virker ikke páfallende pro-
vinsiell. I dette tilfelle virker figurene mer elegante
enn rankeomamentikken.
4. I trebunnen, som er sekundært tilfoyd, er inn-
skáret bokstaven B, og muligens en I. Ellers ingen
innskrift.
5. Ingen datering.
6. Kj0pt til museet 17/5 1905. Opplyst at hornet
var fra Vest-Island.
8. Matthías Þórðarson i Árbók 1915, s. 26-28 +
plansje. OK 1930, nr. 94. Voragine, J. de, II (1967), s.
294-298. Mageroy, E. M. 1967,1, s. 47 med fotnoter 94
og 95. Samme forf. 1970, s. 68-70. Samme forf. 1987,
s.10-14. L. Gjerlow 1975.
9. Forste halvdel av 1400-árene.
«ST. NIKOLAUS-HORNET»
I privat eie, Norge.
(Undersokt 7/9 1976.)
1. Drikkehorn. Lyst elfenbenlignende ovenfor et
midtbelte. Morkere nedenfor, og temmelig morkt
mot spissen. Fint svungen form. Storste lengde med
munningsbeslag ca. 74 cm. Beslaget er ca. 4 cm bredt
og griper 1/2-1 cm ned over hornkanten. Beslagets
diam. overst: 12 cm. Selve hornets diam. ca. 9-10 cm.
2.1 god stand. Men har en sprekk fra midt pá en
121