Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Side 83

KAPITTEL V
Den etterreformatoriske hornskurd
I tillegg til Brynjólfur Jónssons fire drikkehorn
kjenner vi over tjue utskárne horn fra etter 1550.
Et studium av dem vil forhápentlig gi en viss
kunnskap om oppdragsgivere og skjærere for-
uten det som má være hovedsaken: kjennskap
til den videre utvikling i islandsk hornskurd.
Det vil neppe bli noen enkel oppgave, for de
etterreformatoriske drikkehornene er minst like
vanskelige á datere som de middelalderske,
men det kan være et forsok verdt.
Som vi har sett, holdt Brynjólfur i hoy grad
fast pá middelaldermotiver, selv om han ogsá
var ápen for nyere impulser, og det skal bli
interessant á fá et inntrykk av de ovrige skjæ-
rernes veivalg i sá máte.
Som pá middelalderhornene er billedsonene
begrenset av ornamentale belter, og de har i til-
legg, som der, et indre rammeverk som danner
skille mellom de enkelte figurer eller scener.
Hvis man ser litt romslig pá perioden for de
tradisjonelle drikkehorn (med ápning i den
vide enden) frem mot «brennevinstiden» (jfr.
kap. I, s. 2) og tar med de fá horn man kjenner
fra tiden 1650-1700, er det 24 stykker det gjen-
stár á studere. Av disse er 6 dekorert ute-
lukkende med ornamentikk og innskrifter.
6 har figurer innflettet i planteornamentikk, og
ett horn har báde en figur i ramme og noen i
ornamentikk. Virkelige billedsoner kan vi der-
90. «Griff- og love-hornet». Lengde 35,2 cm. Uppsala
universitet, Gustavianum. (Upps. B. 67.) Kat. nr. 10.