Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Blaðsíða 88

KAPITTEL V
den store, foruten Olav den hellige (fig. 99-
101).82 Den sistnevnte má ha vært meget popu-
lær, ogsá i etterreformatorisk tid, selv om han
ikke lenger ble dyrket som helgen. Innskriften
pá hornet fremhever at «Kong Olav underviste
folket i den kristne tro».
103. «Bánd- og maskehornet». Lengde ca. 41 cm.
Þjóðminjasafn Islands, Reykjavík. (Þjms. 10961.)
Foto Gísli Gestsson. Kat. nr. 18.
Han har ogsá fátt plass i en av ringene pá
«Tre kongers horn» (fig. 123), til og med i den
storste ringen i ringkjeden (slik at kongene
David og Salomo (?) har máttet noye seg med
de mindre). I likhet med kong David har han et
par menn (riddere? væpnere?) bak seg. Videre
moter vi kong Olav pá «To kongers horn», men
her troner kong Salomo pá hedersplassen, mens
kong Olav er fremstilt stáende pá motsatt side
(fig. 129, 131). Men begge bærer sine verdig-
hetstegn, og begge har glorie om hodet. I inn-
skriften her kalles kong Olav for martyr.
I tillegg til scener og figurer som har med
religionen á gjore, har enkelte av hornene ogsá
verdslige scener. Nár det gjelder figurene i
ringkjeden i midtre billedsone pá «Tre kongers
horn», er de neppe bibelske, bortsett fra den
sterke Samson i kamp med loven (fig. 121,
s. 85). Figurene i nedre billedsone pá det samme
horn ser alle ut til á være av ikke-religios art.
Her skildres bl.a. en hjortejakt i skogen (fig. 124,
s. 84. Jfr. katalogen, nr. 26).
En ikke identifisert figur forekommer videre
pá «Bánd- og maskehornet». Det er en skjegget
mann i renessanseklær (fig. 104). «To kongers
horn» har en interessant genrescene i nedre
billedsone (fig. 132). En kvinne og en mann, fint
antrukket i renessansedrakter (spansk mote)
hilser hverandre med kanne og drikkehorn.
Paradoksalt nok finner vi i det andre feltet i
samme sone en fæl, vinget drake (fig. 133).
Det er tydelig at fabeldyrene ikke bare horte
middelalderen til. Av de figurene i billedsonene
som fremdeles er unevnte, er de fleste dyr,
derav ikke fá som má karakteriseres som fabel-
dyr. Til den kategorien horer kanskje ikke det
harmlose lille firbente under draken pá «To
kongers hom», fig. 128. Derimot har draken
slektninger báde pá «Kong Salomos horn» (fig.
127) og over og under de runde medaljongene
pá «Kong Olavs horn» (fig. 99-101), dessuten
under Karl den stores fotter inni den ene me-
daljongen. Disse fæle skapninger er nesten mer
skremmende enn de middelalderske fordi de er
skildret med storre naturalisme. Fabeldyrene
over og under ringene pá «Tre kongers horn»
har beholdt et middelaldersk preg.
«Fabeldyrhornet» er det eneste av hornene
som har fabeldyr til hovedmotiv. De fleste er