Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Blaðsíða 146

KATALOG NR. 9
6. Forært Nationalmuseet i Kobenhavn 1849 av
jernhandler Birk (Mus.-nr. 10756). Til Þjóðminjasafn
íslands 25/6 1930.
7. Ble sist brukt som krutthorn.
8. Olrik, J., 1909, nr. 1, s. 29. Matthías Þórðarson i
Árbók 1915, s. 30. Mageroy, E. M., 1970, s. 80. Samme
forf. 1987, s. 14-17. Gunnlaugur SE Briem 1980, s. 113
(«dated no later than 1500» skal være «dated no later
than 1600»). Mer generelt om «bandletur» s. 101-105,
om «munkaletur» s. 208, 232.
9. Fíenimot 1550.
«BISPEHORNET»
Schleswig-Holsteinisches Landesmuseum, Schleswig.
(Undersokt 23/4 1974.)
1. Inv.-Nr. 1935/1438. Drikkehorn. Gulbrunt. Litt
svungent. Storste náværende lengde 31 cm. Storste
diam. 7,7 cm.
2. Munningsranden er skadet, og det er boret et
par hull. Dette kan ha sammenheng med en (senere
fjernet) sekundær trebunn. Hornspissen er ogsá
avkuttet, sá det kan ha vært omgjort til brennevins-
horn eller krutthorn med propp i enden.
3. Skurden. Plass: Utskjæringer i soner og belter fra
munningsranden og et stykke nedover. Sá kommer
et parti med langsgáende hulkiler, og til slutt igjen et
belte med skurd.
Skurdtype: Det meste i meget lavt relieff. De to
nedre skurdbelter hever seg noe mer over bunnen.
Motiver: Figurfremstillinger, ornamentikk, inn-
skrift. 0verst en innskrift med «munkaletur» (se
punkt 3, nederst s. 131), innrammet av én smal bord
over og én under. Den overste bestár av smá ringer,
skilt fra hverandre av smá parallelle loddrette streker.
Den nederste er en bándfletning. Sá kommer
r\r\ hovedmotivet, figurer og ornamentikk i en ring-
LÓZ- kjede. Den storste ringen, pá hornets «fremside»,
omgir en biskop med mitra og krumstav. Han sitter
pá en tronstol og lofter hoyre hánd til velsignelse.
I den nest storste ringen ses en konge med langskaftet
oks i venstre hánd. Det má være St. Olav. Han er
fremstilt i trekvartfigur. I disse to ringer er det synlig
bunnflate rundt figurene. Den er ruteskravert. I den
tredjestorste ring, pá den andre siden av biskopen, er
et fabeldyr stilt pá tvers. Det har ett hode og to krop-
per. I den ene av de to minste ringene ses det overste
av to personer som omfavner hverandre. Det má
være «visitasjonen» (Marias og Elisabeths mote).
Den femte ringen er fylt med bladverk. Det bestár av
treflikete smáblad i «islandsk stil», men i slurvet
utforelse og tilfeldig plassert, som om det bare gjaldt
á fylle flaten. En ruteskravert figur omtrent midt i
feltet skal kanskje være en kongle.
Nedenfor ringkjeden kommer en ny innskriftlinje,
med en smal bord over og under, begge steder
bándtvinning. Partiet med langsgáende hulkiler har
to langsgáende innskriftfelter inneholdende tre linjer
med bokstaver, ogsá her «munkaletur».
Det neste belte med skurd har en stor knutebord
av bánd med ruteskravert midtparti. Den er omgitt
av en smal bord oppe og nede. Den ovre er en flette-
bord, den nedre en litt innviklet sammenfletning av
stengler med blad.
Det nederste parti med hulkiler har ingen egne
innskriftfelter, men det fins noen innskárne boksta-
ver i en av hulkilene. De kan eventuelt være sekun-
dære. Det opphoyde belte ved den náværende smal-
ende er fylt av en bándfletning.
Stil: Ornamentikken (bándborder og plantemoti-
ver) er i romansk stil. «Munkaletur» er gotiske
majuskler (jfr. s. 131, punkt 3), figurstilen er sengotisk
og har folkekunstpreg.
Kvalitet: Noe vekslende. Best er biskopen og kon-
gen og noen av bándbordene.
4. «HIMNA | GVD | EK | HE |
IDRA | VIL | HELST
11 MINV | KVEDI | »
Normalisert: «Himna Guð ek heiðra vil helst í
mínu kvæði». («Himmelens Gud vil jeg helst hedre i
mitt kvad» evt. «i mitt kvede».) De innskárne bok-
staver i en hulkil: «IO | | A | |». Skal kanskje være
«Johan».
5. Ingen skáret datering.
6. Kom i 1839 til «Die Königl. Schleswig-Holstein.-
Lauenburgische Gesellschaft fiir die Sammlung und
Erhaltung Vaterlándischer Alterthumer», Kiel, og er
omtalt i selskapets 5. beretning, januar 1840. Her
heter det (s. 9) at hornet var gitt som gave av
Rittmeister og Amtsvogt v. Schulze i Ratzeburg.
At hornet ble forært til nevnte selskap, ser ut til á
bety at det kom til «Museum Vaterlándischer
Altertúmer» i Kiel. I 1935 kom det til Thaulow-