Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Blaðsíða 55

FORL0PERE
(F pl. 28, her fig. 53) har bl.a. akkurat samme 8-
tall-formede knutemotiv som «Korsbærings-
hornet» og «Bispehornet» (fig. 41 og 46), bare
speilvendt i forhold til det. De meander-
lignende bordene pá det «vridde» parti pá
«Nádestol-hornet» bestár av «bánd», slik som
«bándmeanderen» i tegneboken, men har ellers
liten likhet med den.
De bevarte hándskriftilluminasjoner kan
kanskje gi oss enda mer sláende paralleller til
hornskurden, men forst skal vi se pá et par tid-
lige arbeider i skurd.
Hvis det sákalte «Christian I's reisealter», en
beromt diptyk av hvalrosstann, er riktig datert
til ca. 1300, gir det sannsynligvis det eldste
bevarte eksempel i skurd pá vekster med de
typiske smáblad i «islandsk stil».61 Det gjelder
en av fremstillingene pá «01avs-siden», den
midtre i nederste rad (fig. 54-55) som viser Olav
den hellige til hest. Plantene vokser opp fra tre-
kloverbuen overst i feltet. (Tegning s. 42.) De
fungerer nesten som «krabber», pá samme máte
som vekstene pá gavlene over helgenene pá
«St. Nikolaus-hornet» (fig. 4-5). Det har visst-
nok lenge hersket samstemmighet om at dip-
tyken er et norsk arbeid. Men meget taler for at
iallfall denne «01avs-side» kan være islandsk.62
Bildene i den islandske tegneboken er blitt
kalt «erindringskunst», fordi man har ment at
tegnerne brukte eldre forbilder.63 I denne for-
56. 57. Jakthorn av hvalrosstann. Lengde 52 cm.
Statens Historiska Museum, Stockholm.
(SHM 5975:1.) Foto ATA, Stockholm.
bindelse er det interessant á sammenligne visse
motiver pá diptykens «01avs-floy» med moti-
ver i tegneboken. Det gjelder ikke bare plante-
motivene i feltet med den ridende St. Olav, som
best kan jevnfores med initialornamentikk av
«tegner C» (1450-75), F pl. 19, 28, 40 (se teg-
ninger s. 43). Det skárne Kristushode midt i
ovre rammefelt (fig. 54) har nære slektninger
blant tegningene, báde av tegner A (1340-60),
F pl. 1, og av tegner C, F pl. 4. Det sistnevnte
Kristushode er som i diptyken plassert i et ram-
mefelt, men skal her ifolge innskrift forestille
Veronikas svetteduk og er omgitt av lidelsesattri-
butter. Rammen omgir da ogsá en korsfestelses-
gruppe.
Nár M. Mackeprang daterer Olavs-siden til
ca. 1300, er det, som han selv sier, ikke minst pá
grunn av bladverket over den ridende helgen-
kongen.64 Men hvis arbeidet er islandsk, kan det
godt være noe yngre.
Man kan sporre om bokstavformene pá jord-
kloden under St. Olav kan gi noen pekepinn om
tid og opprinnelsessted. Det er forbokstavene
pá de verdensdeler man kjente for Amerika
kom med i bildet: Afrika, Asia og Europa. Ved
sammenligning med bokstaver i hándskrifter
41