Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Síða 77

BIBELTOLKEREN BRYNJÓLFUR
85. «Jegerhornet». Detalj. Foto Eremitagemuseet,
St. Petersburg. Kat. nr. 17.
kroppen og pá de stenglene den krysser, slik at
den samtidig fremhever dette sentrale parti i
ornamentikken. Rankespiralene gár nemlig
symmetrisk ut til hver side fra kunnskapens tre.
(For sikkerhets skyld har skjæreren skrevet
«TRE» i «trekronen».) Det er bare slangekrop-
pen i omvendt S-form som bryter symmetrien.
Den er gjengitt nærmest som et bánd, som pá
korrekt entrelac-manér gár annenhver gang
over og under de stengler den krysser. Adam
og Eva er temmelig stive og ubehjelpelige i
forhold til ornamentikken, som de er «flettet»
inn i.
Om «Paradishornet» heter det i katalogen
(nr. 15, punkt 2): «Den nedsenkede morke
bunnflate i utskjæringene kan være páfort
farge.» Nár vi ná kjenner til Brynjólfs fargebruk
pá den sammensatte hvalbenplaten, ligger det
meget nær á tro at den usedvanlig sterke farge-
kontrast mellom bunnflaten og de opphoyde
motiver skyldes at bunnflaten er blitt farget.
Det andre udaterte hornet, «Samson-hornet»
(fig. 77-80), er dessverre sterkt skadet, men
Brynjólfs hánd er ikke til á ta feil av.
Bokstavene i de to belter med höfðaletur
minner om bokstavene pá «Kana-hornet».
Disse beltene er kantet med smá border av tre-
flikete blad. Rundt nedre del av hornet har det
vært en tredje höfðaleturlinje, med samme
utstyr, ná nesten helt forsvunnet. Spissen, som
er avkuttet, har sannsynligvis endt i en drake
med en mann i kjeften, slik som «Kana-hornet»,
for et vingepar og litt av en fjærkledt kropp er
synlig nederst.
Hornet har i dag to brede hovedsoner med
figurer. I den ovre er det meste av skurden
bevart. Den nedre er svært odelagt. Det glatte
parti pá midten av hornet kan opprinnelig ha
hatt skurd, eventuelt med figurer.
Figurscenene i den ovre sonen utspiller seg i
et rammeverk av bánd, som danner knute- og
flettemotiver, og inndeler flaten i medaljong-
felter og «svikkel»-felter hvor figurene er
plassert. Det er bibelske fremstillinger, med for-
klarende tekst med innskárne latinske versaler
pá egne innskriftbánd. Storparten av motivene
er hentet fra Det gamle testamente: Tre scener
fra Samsons historie, slik den fortelles i
Dommernes bok: 1) Samson i kamp med loven,
i den ene av de tre store medaljonger (fig. 80). 2)
Samson og Dalila, i et nedre svikkelfelt, og 3)
Samson river ned filistrenes hus, ogsá i et nedre
svikkelfelt.
Det er mulig at hornet egentlig burde vært
kalt «David-hornet» eller «Kong Davids horn»,
for scenen i medaljongen pá hornets «fremside»
(som er hedersplassen) kan være fra kong
Davids historie (til hoyre pá fig. 77). En stor
stáende mann holder noe i hendene. Foran ham
kneler en mindre mann. Man kunne ta scenen
for en illustrasjon til 1. Sam. 16,13, hvor det for-
telles at Samuel salvet David til konge. Mot
dette taler imidlertid den stáende mannens
antrekk og benstilling, og ogsá forklaringen pá
det tilhorende skriftbánd, hvor det stár:
«kAVPMANN | Z:kARL:», deretter en G eller et
6-tall. Denne gáten venter pá sin losning.
Figurene i de tre ovre svikkelfelter er helt tyde-
lig fra kong Davids historie: 1) Sittende mann ^
som spiller harpe (hodet borte, defekt parti, UJ