Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Side 178

TILLEGG
TILLEGG
Fig. 157-159
«MARIA-HORNET»
I privat eie, Norge.
(Undersokt februar 1998.)
1. Drikkehorn. Jevnt brunt over det hele. Noe
svungen form. Storste náværende lengde, mált langs
ytre kurve, ca. 30 cm. Storste diam. overst 7,3 cm.
Endebeslagets diam. ved spissen 1 cm.
2. I god stand. Men avkuttet i begge ender,
omgjort til krutthorn. Sekundær trebunn i den vide
enden, festet med messingstifter. Hull boret i smal-
enden, som har beslag av tinn. Propp mangler ná. En
messingkjeng nær smalenden kan ha vært til propp-
lenke. Litt hoyere oppe er det boret et lite hull, muli-
gens til en kjeng til feste. Et par steder i skurdsonen
er motivet litt utydelig pá grunn av slitasje. Den
jevne brunfargen (som ogsá omfatter trebunnen) kan
skyldes at hornet i januar 1998 ble behandlet med
sákalt «lakkvask», bestáende av lanolinolje, white
spirit, litt salmiakk og inneholdende ca. 5% hvit
bivoks (men intet fargestoff).
3. Skurden. Plass: Hornets ovre halvdel er dekket
av skurd. Det har dessuten et ornament pá den
nedre, glatte del.
Skurdtype: Motivene er «tegnet» ved hjelp av inn-
skárne linjer.
Motiver: Planteornamentikk, bándornamentikk,
innskrift. Planteornamentikken i skurdsonen om
hornets ovre halvdel er begrenset overst og nederst
av et smalt, glatt belte med indre konturlinjer. (Kan
tolkes som et bánd.) En del av det ovre belte er blitt
skáret bort ved avkuttingen av hornet. (Det er kan-
skje ikke kuttet mer enn akkurat nodvendig for á til-
passe trebunnen.)
Planteornamentikken bestár av et rankemonster
av store og smá spiraler, av romansk type, kombinert
med bándknuter. Stenglene er bándaktige med indre
konturlinjer, bladene smá, for det meste treflikete. De
fleste er krummet (med alle flikene boyd samme vei).
Et par steder ender en stengel i et utbrettet blad for-
synt med et par oyne (prikker med ringer rundt). De
kan tolkes som menneske- eller dyremasker, eller
som ormehoder. Dette er spiralrankeornamentikk i
«islandsk stil». Bunnflaten som er synlig innimellom
stengler og blad, er ruteskravert.
Stenglenes lop er temmelig innviklet. Her er fire
hovedspiraler, to og to med felles utgangspunkt. De
to storste, pá hornets «fremside» (den konvekse side)
begynner med en stengel som gár opp til hver side
fra en ring med et blad inni, ved nedre kant. De dan-
ner hver sin spiral med utlopere som slynger seg i
hverandre. Til sammen danner de ett stort, tilnærmet
rundt, ornament.
De to litt mindre spiraler pá hornets «bakside»
(den konkave side) har ogsá en stengel til hver side
fra et rundt motiv, her formet som en bándknute. De
to spiraler slynger seg i hverandre, og det hele har et
innfiltret preg pá grunn av de mange smágrener med
blad som kroker seg om store og smá stengler. Der
hvor hovedmotivene fra «fremsiden» og «baksiden»
motes, er de bundet sammen av bándknuter. Det er
stengler som her plutselig blir til bánd. Smástengler
med blad loper ogsá over fra det ene hovedmotiv til
det andre, og ovenfor den ene bándknuten er et sym-
metrisk stengel- og bladmotiv dannet av utlopere fra
begge sider. Mellomrommet mellom hovedspiralene
og ovre kant er ellers fylt av livlige stengelkroller
med blad.
Bándmotivet pá hornets nedre, glatte del er rundt.
Et utspekulert monster bestáende av ringer, én stor
og 8 smá + 4 ovaler. De danner korrekte entrelacs og
er sammensatt slik at de gir illusjon om en valknute
pá midten.
Stil: Romansk.
Kvalitet: God og sikker skurd.
4. Det nedre belte i skurdsonen har en kort inn-
skrift i en blanding av kapitalskrift og uncialskrift:
«AUE MARIA».
Pá den sekundære trebunnen noen grovt innskár-
ne bokstaver: «L I HK». (Ser helst ut til á stamme fra
1700-árene.)
5. Ingen skáret datering.
6. Den náværende eier, Hans Johan Storesund,
Oslo, kjopte hornet pá auksjon hos Blomqvist
Kunsthandel AS, Oslo, 27/1 1998. Han hadde fátt
vite at det var blitt innlevert til Blomqvists avdeling
i Bergen av en eldre herre. Hornet skal ha tilhort en
slekt i Ásane ved Bergen ihvertfall fra 1870-árene av.
Det gikk i arv pá noen gárder i Ásane.
9. Omkring 1500?