Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Blaðsíða 80

KAPITTEL IV
Christian III's Bibel fra 1550 (fig. 86). Náde-
stolen uten kors pá den samme hvalbenplaten
avviker fra de utenlandske av samme type,
hvor Sonnens hode pleide á hvile mot Faderens
hoyre skulder. Báde «Korsnedtagelsen» og
«Kristus som verdensdommer» er i hovedsak
middelalderske. Meget usedvanlig i «Jesu him-
melfart» er det at «de to menn i hvite klær» flan-
kerer apostelflokken. Av fremstillingene pá
denne hvalbenplaten er det kanskje «Jesu opp-
standelse» som er mest i pakt med oppfatningen
pá skjærerens tid. Pá utallige fremstillinger hol-
der Den oppstandne seiersfanen i venstre hánd.
Det gjor han ogsá pá hvalbenplaten, men her
hjelper han til med hoyre hánd. Mer sjeldent
er det at han trár pá «Doden» og stoter fane-
stangen ned i den. Men et tilsvarende bilde
med «knokkelmann» fins sammen med andre
fremstillinger i tresnittet pá tittelbladet i den
nevnte Christian III’s Bibel (fig. 86). Likheten
med Brynjólfs fremstilling er her sá stor at vi
med sikkerhet kan si: Her er forbildet! Om det
er Guds lam pá det samme tittelblad skjæreren
har gjengitt overst til hoyre pá platen, er mer
uvisst.
Pá den sammensatte hvalbenplaten (fig. 65)
er heller ikke alle figurscenene tidstypiske.
Betlehems-stallen med den liggende Maria er
helt middelaldersk (bysantinsk type). Simeon
og Anna med Jesusbarnet i templet derimot kan
godt bygge pá et senere forbilde. Det fins
mange europeiske fremstillinger fra omkring
1600, og det vanlige er, som pá platen, at det er
Simeon som stár med barnet i armene. Pá den
sammensatte platen er det ellers «Jesu dáp» det
er lettest á finne paralleller til. Brynjólfur kan ha
hentet figurene fra et tresnitt eller kobberstikk
hvor Jesus holder armene i kors, eller nesten i
kors, over brystet. Flere fremstillinger er kjent.79
Én av dem fins pá tittelbladet i den forste bibel
pá islandsk, Guðbrandsbiblía fra 1584 (fig. 87).
Brynjólfur har forenklet motivet sterkt og ogsá
latt Johannes doperen holde seg fast i bándet
eller stengelen over figurenes hoder.
Tro om det noen gang blir funnet et over-
bevisende forbilde til fremstillingen pá den nest
minste hvalbenplaten? Betlehems-stallen er her
forvandlet til en hoy baldakin med trekantet
gavl over Maria med barnet (fig. 66). Det
sovende Jesusbarnet, forsvarlig surret i reiver
og med glorie om hodet, ligger pá fanget
hennes. Bak dem ses litt av krybben og okse og
esel. I det smale feltet ved siden av baldakinen
ser det ut til at ikke mindre enn tolv sauer har
fátt plass. Hyrdene virker nesten som tilskuere
pá et galleri, der de stár i den nederste stengel-
buktningen, mens englene, ogsá de i renessan-
seklær, svever i de ovre buktningene.
Det har ikke lykkes meg á finne mulige for-
bilder til fremstillingene pá «Kana-hornet», selv
om det kan pekes pá likhet i enkeltheter. I et tre-
snitt i Niels Hemmingssons postill fra 1576 har
bruden pipekrave som pá hornet, men hun
bærer ogsá krone. I et kobberstikk i «Piscator-
bibelen» stár Jesus til venstre og peker, mens en
tjener boyer seg frem fra hoyre og heller vann i
krukkene, akkurat som pá hornet.80
Figurene i ornamentikken pá «Jegerhornet»
synes ikke á tilhore den bibelske sfære. Det gjor
derimot Adam og Eva og slangen pá «Paradis-
hornet». At slangen slynget seg rundt kunnska-
pens tre, var vanlig i kunsten pá Brynjólfs tid.
Men hos ham er den et overflateornament i
omvendt S-form. Hele syndefallsscenen er i det
hele behandlet som et ornament, og det má
være en sjeldenhet!
Noen av figurene pá «Samson-hornet» ser ut
til á være hentet fra tresnitt i Christian III's
Bibel. Det gjelder Samsons kamp med loven
(fig. 80, jfr. fig. 88) og scenen med den sovende
Samson med hodet i Dalilas fang (fig. 77, 80,
89). At i hvert fall fire av Brynjólfs figurscener
har paralleller i Christian III's Bibel, synes á vise
at han má ha hentet forbildene fra den og ikke
fra de samme eller beslektede tresnitt i fri
sirkulasjon. Det er ikke forbausende at den
danske Bibelen fra 1550 var kjent pá Island.80b
Det var forst 34 ár senere at den forste full-
stendige islandske Bibel, «Guðbrandsbiblía»,
utkom. Den har ikke de samme illustrasjoner
som Christian III's Bibel.
Brynjólfur Jónsson var barn av sin tid i det at
hans mennesker er kledd i renessansedrakter
og ogsá i det at han delvis valgte emner som
opptok europeiske kunstnere etter reforma-
sjonen. Men det er neppe noen overdrivelse á si
at denne ranke-, drake- og höfðaletur-skjærer
stod med ett ben i middelalderen!
66