Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 32

KAPITTEL II
16. Treenighetsfremstilling (tresnitt) pá tittelsiden
i et breviarium (Vélins 2892) trykt i Paris 1514.
Foto Bibliothéque Nationale, Paris.
Det henger sammen med at han da gjerne var
ifnrt pave- eller keiserantrekk. Den vide kappen
fikk faderfavnen til á virke stor og romslig og
beskyttende. Pá hornet omsluttes Den kors-
festede av en sterkt foldet kappe.
Motivet «Anna selvtredje» bygger pá en noe
yngre tradisjon og ble særlig populært i sen-
middelalderen.41 Pá hornet passer det svært
godt som pendant til «Nádestolen», for ogsá
her er det en stor, beskyttende figur, og de
mindre figurene omsluttes av den folderike
kappen.
«Treenighetshornet» stár i en særstilling pá
flere máter. Litt av dets «utvandringshistorie»
er kommet for en dag (se katalogen s. 127,
punkt 6, og J. Steen Jensen 1974). Det er ogsá
det lengste og mest figurrike av alle kjente is-
landske drikkehorn. Det omfattende billedpro-
grammet aktualiserer sporsmálet om geistlig-
hetens rolle ved utsmykningen av hornene. Det
samme gjor bruken av latin, báde her og pá «St.
Nikolaus-hornet» og «Nádestol-hornet». I hvil-
ken utstrekning ble dekorasjonen bestemt av
teologer? Hendte det at prestene selv stod for
utskjæringene? Sikre svar vil man neppe
komme frem til, men man aner den bestem-
mende innflytelse fra klostre og bispeseter.
I europeisk middelalderkunst forekom
mange forskjellige treenighetsfremstillinger.
«Nádestolen» var én av dem. Tre like manns-
figurer plassert side om side var en annen. Den
kan ha vært et forstadium til de mer sammen-
smeltede typer. «Treenighetshornet» har en
variant som synes á ha vært noksá vanlig.
Fusjonen er her kommet langt, idet figuren har
én kropp og ett hode med tre ansikter, med til
sammen fire oyne.
I likhet med den antropomorfe treenighets-
figuren har det triangulære treenighetssymbol
en lang forhistorie. Med sin belærende innskrift
ble det meget vanlig i Frankrike og i 0st-
England fra 1400-árene av. Kombinasjonen Gud
med tre ansikter / belærende trekant horer med
blant motivene som illustrerer boker trykt i
Paris for og etter 1500. Det gjelder báde tide-
boker og de liturgiske boker til kirkelig bruk
som kalles missaler og breviarier. Et typisk
eksempel er treenigheten i et breviarium fra
1514 (fig. 16). Missale Lundense fra samme ár,
trykt i Paris til bruk i Lund kirkeprovins som
omfattet det daværende Danmark, har et helt
tilsvarende bilde. Typen er blitt kalt den mest
fullstendige av treenighetsfremstillingene.42
Et merkelig avvik pá hornet er at glorien om
selve Treenighetens hode er sloyfet til fordel for
bladverk, mens derimot alle evangelistsymbo-
lene har glorier. Videre ses figurens folderike
klær i og utenfor det triangulære symbol, og litt
av fottene nederst. I Paris-eksemplene blir figu-
rens underkropp helt borte bak trekanten. Til
gjengjeld har evangelistsymbolene fátt plass
tett inntil trekanten, mens de pá hornet er
anbrakt i egne buefelt.
Ogsá motivene i midtre og nedre billedsone
pá hornet (fig. 13, 18, 19, 21-23) kan spores til-
bake til illustrasjoner i boker. Bildene av hellige
personer i midtre sone har sin like i et tresnitt i
17. Border brukt som innramning om bilder i tide-
boker trykt i Paris 1504, 1505 og 1510. (Bibl. Nat.
Rés. B. 8692, Vélins 1509 og Vélins 1641.) Utsnitt
av fotos fra Bibliothéque Nationale, Paris.