Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Síða 116

KAPITTEL V
ensker. Endelig taler noen av innskriftene om
bruken av hornene og oppfordrer til á ta godt
for seg av innholdet, mens «01hornets» skjærer
priser det gode ol.
Innskriftenes art aktualiserer sporsmálet om
hvem de etterreformatoriske skjærerne var.
Siden noen av innskriftene er pá latin, kan man
nok gá ut fra at prester má ha hatt en finger
med i spillet i noen tilfeller, men storparten av
skjærerne kan likevel ha vært legfolk, i likhet
med bonden Brynjólfur Jónsson.
Siden den etterreformatoriske hornskurden har
beholdt sá meget av middelaldersk formsprák,
er det ikke overraskende at vi ogsá pá disse
horn finner visse likhetspunkter med fremstil-
linger i tegneboken og i illuminasjonene.
Menneskefigurene var oyensynlig de forste til á
bli modernisert, sá der kan vi ikke vente á finne
pralleller i den gamle tegne- og illuminasjons-
150.151. «Jón Þorlákssons hom». Detaljer.
Foto Nationalmuseet, Danmark. Kat. nr. 36.
102
kunst. Et forbausende gammeldags trekk er
likevel kongens middelalderlige hárfasong pá
«Kong Salomos horn» (fig. 125). Den har sin
like i tallrike middelalderske fremstillinger.
For ovrig synes enkelte av dyrefigurene pá
hornene á være mer beslektet med de gamle.
Flere av de tegnede fabeldyrene rekker tunge.
De to pá F pl. 31 (ifolge Guðbjörg Kristjáns-
dóttir av «tegner C», virksom ca. 1450-75)
blotter samtidig en fæl tanngard, i likhet med
de tungerekkende drakene pá «Kong Salomos
horn» (fig. 127) og «To kongers horn» (fig. 133).
Vi kan ellers legge merke til at pels (báde
hermelinsbesetning og pels pá dyr) i tegne-
boken mange steder er markert ved smá «kom-
maer», ikke ulikt de smá hakk som er brukt i
dyrepels pá hornene («Kana-hornet», «Samson-
hornet», «Jegerhornet», «Kong Salomos horn»,
«Abraham-hornet»). I illuminasjonene er det
isteden brukt fargelegging.
Nár det gjelder planteornamentikken i
«islandsk stil», er slektskapet allerede pápekt
(ovenfor s. 88-89). Tar vi utgangspunkt i en
overgrodd initial i tegneboken (fig. 52), eller i
Postola sögur (fig. 61) eller f.eks. i den lopende