Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 136

KATALOG NR. 2
av de skárne figurer (St. Nikolaus). Den utvider seg
noe oppover til kanten, hvor et lite stykke er falt ut
(under beslaget, som kan tas av). Sprekken er repa-
rert med tre metallstoter pá innsiden. Bare noen smá
stifter (av messing?) synlige pá utsiden. Skurden
nederst mot spissen og det avsluttende sylindriske
parti er trolig sekundære. Sylinderen er en floyte,
som plystrer fint nár man bláser. Tre sekundære for-
gylte solvbeslag med hoyrenessansedekorasjon, ett
om munningen, ett pá midten og ett nærmere spis-
sen. (Munningsbeslaget har overst gravert bánd- og
planteornamentikk, nederst stopt plastisk ranke-
ornamentikk med putti. Midtbeslaget har stopte
grotesker med herme- og karyatidelignende figurer.
Nederste beslag har stopt rankeomamentikk med
opphoyde runde «nagler».) Midtbeslaget har to stop-
te, graverte og siselerte, rovfuglfotter, meget natura-
listiske. Endebeslaget har én lignende fot.
3. Skurden. Plass: I dag synlig dekorasjon pá den
del av overflaten som ikke dekkes av beslagene. De
to nedre beslag synes á dekke over eller erstatte
skurd pá opphoyde belter. Nedenfor nederste beslag
kan opprinnelig skurd være fjernet. Spissen, ná for-
met som en sylindrisk floyte, har bare et glatt belte
om midten.
Skurdtype: Meget lavt relieff (ca. 1 mm hoyt) i
dekorasjonen ovenfor midtbeltet, som er forhoyet i
forhold til det ovrige. Relieffet er fint avrundet i figu-
renes drakter. Perleradene pá ribbene mellom de
glatte hulkiler i det vridde parti ogsá i lavt relieff.
Skurden nedenfor nederste beslag, antagelig sekun-
dær, er sterkt plastisk.
Motiver: Figurer, ornamentikk, innskrift. 0verst
rundt kanten loper en innskrift med «bandletur»,
ikke avgrenset med noen skillelinje fra dekorasjonen
nedenfor. (Bokstavene ser ut som de er laget av bánd
som er boyd til, men de bygger pá gotiske minuskler.)
Nedenfor er det to langsgaende bandleturlinjer pá
hver sin side av hornet. Hvert av feltene mellom dem
har en stáende mannlig helgen under en tredelt bue
og spiss gavl som hviler pá soyler og er flankert av
spinkle fialer. Helgenen i det hoyeste og bredeste
buefeltet, pá hornets «fremside», har bispedrakt og
krumstav. Innskriften forteller at det er St. Nikolaus.
Helgenen i det andre buefeltet holder nokkel og bok,
og innskriften bekrefter at dette er St. Peter.
«Krabbene» pá gavlene bestár av smá treflikete blad
pá stilk. Det er bladverk i «islandsk stil». Over krab-
bene pá gavlen over St. Nikolaus er to mindre inn-
skriftlinjer plassert pá skrá. Soylekapitélene har blad-
tunger, og soyleskaftene har bánd lagt i siksak og pry-
det med rosetter. Basene er enkle og ser ut til á vokse
opp av bladkalker. Helgenene stár pá hver sin bue
med bladtunger under. St. Nikolaus har sko, St. Peter
er barbent. Smá bunter eller vifter av innskárne linjer
synes á markere glorier om helgenenes hoder, men de
skyter ellers frem over alt, ogsá fra bokstavene.
Som «Treenighetshornet» og «St. Mikael-hornet»
m.fl. har dette tydeligvis hatt noen opphoyde belter
med ornamentikk eller innskrift, kantet med border
av smá bladtunger. Beslagene er ná festet rundt disse
belter, uten á dekke over tungebordene. Tunge-
borden nedenfor nederste beslag kan skyldes en
annen hánd.
Det «vridde» parti er langt. 7 hulkiler gár spiral-
messig rundt hornet her. Ribbene mellom dem er
dekorert med perlerader. Skurden nedenfor beslaget,
trolig sekundær, er av en helt annen karakter enn det
ovrige. Den er sterkt plastisk og bestár av bladtunger,
delvis satt sammen til palmetter. Hver flik noe kon-
kav, og med innskárne nerver. Her og der noen rute-
skraverte granatepler eller kongler.
Stil: Sengotisk. «Krabbene» pá gavlene over helge-
nene kan betraktes som reminisenser av romansk
planteornamentikk. «Bandletrið» er typologisk eldre
enn det egentlige «höfðaletur» og kan kalles en
forloper for det. Utgangspunktet er gotiske minusk-
ler.
Kvalitet: Et kvalitetsarbeid. Ikke bare ornamentikk
og bokstaver er fint utfort. Figurene er ogsá used-
vanlig gode. Foldefallet i St. Nikolaus' drakt er spesi-
elt vakkert (hans hoyre hánd mindre vellykket).
4. Innskriften rundt kanten (delvis dekket av
munningsbeslaget, som lar seg losne): «hic . bibo .
decornu» - («Her drikker jeg av hornet») De fol-
gende 8 bokstaver er vanskelige á tyde, da de er
sterkt skadet. Det er ved de to siste at et stykke av
hornkanten er borte. De langsgáende innskrifter:«S.
nicholaus . ora» «S. petre . orap» (Underforstátt: «ora
pro nobis», - «Be for oss») «S» stár for «Sancte».
(«Sancte Nicholaus» er ikke korrekt latin. I vokativ
skulle det hete «Sancte Nicholae».) Pá skrá over gav-
len over St. Nikolaus: «o . mod» «o . 1 or»
5. Ingen datering.
6. OK opplyser at eieren kjopte hornet 12/3 1929.
Hans svigerdatter, som tok vennlig imot meg 7/9
1976, visste ikke av hvem hornet ble kjopt, men trod-
de á ha hort at svigerfaren ble anmodet om á kjope
det fordi noen utlendinger var interessert i á erhver-
ve det.
7. Pá en lapp inni hornet (trykt, sikkert ut-
stillingsetikett): «Drikkehorn. Sengotisk skáret dekor
med fremstilling av St. Peter og St. Nikolaus. Beslag
i forgylt solv med renessansemotiver. Angivelig
islandsk ca. 1500.» En liten rund merkelapp med tal-
let 71 er klebet pá undersiden av hornet.
Er to ganger blitt utstilt i OK. Forst pá utstillingen
«Norron beinskurd fra oldtid til nutid. Benskulptur
og hornarbeider i Norge og pá Island ca. 500-1850»,
1930, deretter pá «Venneutstillingen», 1964.