Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Blaðsíða 131

NOTER
sjelen i vektskálen ble særlig vanlig omkr. 1500, da
Maria-kultusen var pá sitt hoyeste. T. W. Petersen
1974, s. 55, 67.
46. E. Moltke og E. Moller 1951, s. 1697.
47. Det er nevnt (note 22) at korsfestelsesgruppen
pá «Velken-hornet» er sterkt beslektet med en til-
svarende i et hándskrift fra 1300-árene. Den samme
Kristus-figur finner vi ogsá igjen i den islandske tegne-
boken (H. Fett 1910, pl. 4). Der er de to korsfestede
roverne, i meget lite format, synlige under kors-
armene. Det er tenkelig at en lignende fremstilling i
et forlegg kan ha blitt misforstátt, slik at det er rover-
ne som er blitt til fugler.
48. Matthías Þórðarson i Árbók 1915, s. 31. S.
Schoubye 1968, s. 7-20. Eieren var lagmann Eggert
Hannesson (ca. 1515/18 - ca. 1583), av den norske
adelsætt Norbagge. Hornet skal ha blitt stjálet fra
ham enten pá Saurbær pá Rauðisandur (Barða-
strandarsýsla) i 1579 eller under et opphold i
Danmark. At slekten Norbagge hadde en halv
enhjorning i vápenskjoldet, forklarer bruken av
enhjorning pá hornet, báde gravert pá munnings-
beslaget og som toppfigur pá lokket, foruten at selve
vápenskjoldet er gravert pá solvholken som hviler
pá fuglefotter. (Islenzkar æviskrár, I, s. 319-320.)
49. Se f.eks. J. H. Marrow 1979, fig. 101.
50. Eksempler oppregnet i E.M. Mageroy 1967, I, s.
51. fotnote 113. - Det var om ornamentikken pá
«Ursula-hornet» og «Velken-hornet» at Matthías
Þórðarson brukte uttrykkene «rósastrengur í íslenzk-
um stíl» og «rósaflúri í íslenzkum stíl» (Árbók 1915,
s. 27 og 31).
51. H. Fett, Chra. 1910, s. 14.
52. H. Fett, Chra. 1910, loc. cit. Det er mulig at blad-
formen kom til á befeste sin posisjon ytterligere fordi
lignende smáblad dukket opp i europeiske bokillust-
rasjoner henimot 1500.
53. Eksempler i E.M. Mageroy 1967, II, fig. 423
(middelalder), fig. 77 (dat. 1617), fig. 427a (dat. 1656)
54. U. Haastrup 1968, sp. 16, nr. 19.
55. En grundig analyse av skriftformene fins i
Gunnlaugur SE Briem 1980.
56. Ríkarður Jónsson 1943. Gunnlaugur SE Briem
1980.
57. Eksempler pá «munkaletur» er vist i Gunnlaugur
SE Briem 1980, s. 38, 209, 233 og 234.
58. E. Sinding-Larsen m.fl., KLNM XII, 1967, sp. 187-
189.
59. H. Fett, Chra. 1910, s. 23 f. Björn Th. Björnsson
1954, s. 165 ff. I sin utrykte avhandling skjelner
Guðbjörg Kristjánsdóttir mellom fire tegnere, A, B, C
og D. Jfr. samme forf. 1997, s. 94-95.
60. Det kan nevnes at rutemonstret pute pá tronsto-
lene forekommer i norske arbeider fra 1200-árene,
báde i maleri og malt skulptur (eks.: L. E. Plahter
1974, pl. I. M. Blindheim 1968, fig. s. 38. M. Stein
1987, pl. s. 169) videre i engelsk bokmaleri fra samme
tid (A. Wichstrom 1981, fig. 3.41 og 3.45.).
61. Diptyken er mest inngáende behandlet av M.
Mackeprang 1926. Se ellers Universitetets oldsak-
samling 1972, nr. 11.
62. Jeg har tidligere dristet meg til á antyde denne
mulighet. E. M. Mageroy 1993, s. 70.
63. H. Fett, Chra. 1910, s. 5.
64. M. Mackeprang op. cit. s. 92-93.
65. Det gjelder pax-tavlene Þjms. 37 fra Staður i
Steingrímsfjörður (fig. 47 i íslenzk myndlist í 1100
ár), og Þjms. 2129 fra Holt i Önundarfjörður, videre
en noe storre tavle, Þjms. 2444, fra Breiðabólsstaður i
Fljótshlíð. (Den sistnevnte er avbildet i Kristján
Eldjárn 1957, pl. 23, og (best) i samme forf. 1962, nr.
21.)
66. UO 1972, nr. 10. Kalmarunionen 600 ár, nr. 024.
67. Se f. eks. J. Baltruáaitis 1931, fig. 162,170,173.
68. Utrolig nok kunne disse smá planter godt ha tjent
som forbilder for plantemotivene mellom ringene pá
de to kjente stoler fra ca. 1550 fra Grund i Eyjafjörður.
E. M. Mageroy 1967 II, fig. 64 og 65.
69. HH pl. 5 og 24. Eksemplet fra Flateyjarbók er
ogsá vist i Jakob Benediktsson 1959, sp. 412, og i
Jónas Kristjánsson 1971, s. 42.
70. En god hjelp i sá máte gir fortegnelsen over
middelalderhándskriftene i registerbindet (1989) av
Ordbog over det norrone prosasprog.
71. St. Olav-figuren svarer til figuren i et tresnitt i
Breviarium Nidrosiense, trykt i Paris 1519. Elsa E.
Guðjónsson 1979, s. 72-73.
72. Jfr. Guðbjörg Kristjánsdóttir 1997, s. 93.
73. Kristján Eldjárn 1970, s. 54. Bjöm Th. Björnsson
1954, s. 126-129.
74. Jfr. Björn Th. Björnsson 1954, s. 126.
75. Einar Bjarnason 1969, s. 236. S. 235 i samme opp- i i n
lyses det at Brynjólfur i 1586 var blitt valgt til «lögréttu- JL _L /