Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 57

FORL0PERE
De nevnte buer (halvsirkler) som omslutter
hver sitt dyr, er utformet som bánd, tredelt pá
langs, og med en bord av skrástreker i midtre
del. Slike bánd har vi sett mange av pá
«Korsbæringshornet» (fig. 41, 44).
I det hele synes jakthornet á representere et
repertoar av dekorative skurdmotiver som de
islandske drikkehornskjærerne fortsatte á be-
nytte.
Jakthornet har ingen drake, men myke og liv-
lige «gotiske» dyr i buefelter og trekantfelter.
Disse dyrene har kanskje ikke slátt sá godt an
hos drikkehornskjærerne, som synes á ha hatt
en særskilt forkjærlighet for den romanske
draken. At de likevel var med i den islandske
motivskatt, kan vi se báde av en del hánd-
skriftilluminasjoner og i tegneboken. Helt fra-
værende er de ikke pá de bevarte drikkehorn
heller. Det kan nevnes at Flateyjarbók (GKS
1005 fol.) fra slutten av 1300-árene har noen fine
eksemplarer. Riktig tallrike er de langs en ned-
strek i initialen A i et Stjórn-hándskrift (AM 226
fol.) som skal skyldes den samme illuminator.69
I tegneboken moter vi dem hos «tegner C»
(1450-75) pá F pl. 19, 20, 21 og 40. De to dyr ved
den vide enden pá jakthornet skiller seg ut báde
ved at de er tobente og ved sine «akrobatiske
0velser». Denne merkelige tobente skapning
finner vi nettopp i eksemplet fra Flateyjarbók,
videre i et sent Jónsbók-hándskrift fra etter 1500
(fig. 62), og i tegneboken, F pl. 19 og 41 (Den
siste har menneskehode). «Treenighetshornet»
har to stykker, under Matteus-symbolet enge-
len (fig. 13). De slynger halsene i hverandre,
vender hodene bakover og biter i sin egen hale.
Fabeldyret med lovekropp og menneskehode
med lang nese pá «St. Mikael-hornet», over
ringkjeden i ovre sone (fig. 31), kan nok regnes
som en etterkommer av de eldre fabeldyr med
lovekropp og menneskehode, som «Erik av
Pommerns horn» gir eksempler pá i tre triangu-
lære felter.
Sporsmálet om hándskriftilluminasjonenes
slektskap med motivene pá drikkehornene er
hittil bare streifet. For á kunne foreta en pá-
litelig sammenligning, bor vi se pá flest mulig
illuminasjoner. Den storste samling av repro-
duksjoner finner vi i det store verk «Icelandic
Illuminated Manuscripts of the Middle Ages»,
utgitt av Halldór Hermannsson i 1935 (i det
folgende kalt HH). Det er et utvalg pá ikke
mindre enn 165 illuminasjoner fra 43 hánd-
skrifter, fra perioden ca. 1300 og frem til midten
Del av initial i den
islandske tegnebok
(AM 673a III 4°,
bl. 7r. F pl. 19).
av 1500-árene, sá det gir oss et
fyldig sammenligningsmateria-
le. I tillegg kan det suppleres
med illustrasjoner i nyere
publikasjoner. Nár det gjelder
dateringen av de enkelte hánd-
skrifter, er det naturlig á holde
seg til den nyeste forskning pá
omrádet.70
Forsteinntrykket er et visst
slektskap mellom illumina-
sjonskunsten og hornskurden
báde i figurfremstilling og orna-
mentikk. Men det lar seg sjel-
den pávise at hornskjærerne
har brukt visse motiver i hánd-
skriftene til direkte forbilder
eller at de har kopiert samme
forlegg som illuminatorene.
Middelalderhornene er for fá til
at det kan nytte á sammenligne
valget av motiver innenfor
figurfremstillingene.
Som ved jevnforingen med
motivene i tegneboken, er det
helst detaljer vi kjenner igjen.
For á begynne med menneske-
figurene, er det svært mange av
dem som har den samme hár-
fasong som figurene pá fem
av hornene (Ursula-, Kors-
bærings-, Treenighets-, St.
Mikael- og St. Nikolaus-) med
store lokker pá begge sider av
ansiktet. Som tegneboken ga
inntrykk av, ser det ut til at
denne frisyren var gjengs i bok-
kunsten gjennom 1300-árene,
men at den ogsá holdt stand i
langt senere tid. (Tidlig eksem-
pel i HH: Pl. 42. Snorre-Edda
(DG 11, 4°) fra ca. 1300-1325. Sent eksempel:
Pl. 79a til hoyre. Jónsbók (AM 43, 8°) fra 1507.
Utydelig i HH, men ses pá originalen i
Reykjavík.)
Litt forbausende er det at kongekronene i
illuminasjonene jevnt over er lavere og med
mer sprikende takker enn pá hornene og i
tegneboken. (Forholdsvis lav krone har kongen
pá «Love- og kongehornet» (fig. 9) og St. Olav
av «tegner B» (ca. 1350-90), F pl. 27 i tegne-
boken.)
Et omfattende folelsesregister avspeiles i
Del av initial i den
islandske tegnebok
(AM 673a III 4°,
bl. 18v. F pl. 40).
Del av ornament i
den islandske teg-
nebok (AM 673a III
4°, bl. 12v. F pl. 28).
43