Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum

Ataaseq assigiiaat ilaat

Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 114

Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Qupperneq 114
KAPITTEL V 100 148. «Teksthomet». Lengde ca. 30 cm. Ukjent eier, England. Foto Teigens Fotoatelier, Oslo. Kat. nr. 35. majoritet. Det er til sammen pá dem alle 48 bel- ter med höfðaleturinnskrift, 4 med munkaletur og 10 med innskárne latinske versaler. I tillegg er en del innskriftlinjer plassert langsgáende pá hornene og i medaljongrammer, «etiketter» etc. Noen av höfðaleturinnskriftene er mer deko- rative enn andre. Det gjelder ganske spesielt det «sammenlenkede» höfðaletur, som er ornamen- talisert til det ukjennelige. Vi har sett det pá Brynjólfur Jónssons «Paradishorn» (fig. 74), hvor det pryder ett belte overst, ett om midten og ett nederst. Hver bokstav er splittet opp, og de enkelte deler er lenket sammen med deler av nabobokstavene. Den nederste höfðaleturlinjen har dessuten fátt en sterk entrelac-virkning ved det at fire parallelle bánd er trædd igjennom bokstavrekken.96 Det sammenlenkede höfðaletur er kjent fra islandsk treskurd.97 Pá de bevarte horn fore- kommer det imidlertid bare pá «Paradis- hornet» og ett til, nemlig «Blomsterbarokk- hornet» (fig. 140). Flertallet av höfðaleturinnskriftene er uten entrelac-virkning, men ni av de bevarte horn har innskrifter med parallelle bánd flettet inn i bok- stavrekkene, slik som pá «Treenighetshornet» fra middelalderen (fig. 13 ff). De fleste steder er det to bánd, men fire forekommer ogsá. (Gode eksempler gir fig. 102,108,109-110 og 120.)98 Noen steder er den dekorative virkning okt ved en viss «vegetabilisering» av bokstavene. Deres ender loper ut i bladformer (eks. fig. 109, 148). Munkaletur er, i motsetning til höfðaletur, hverken kombinert med bánd eller plante- elementer. Det er særlig selve formen og de inn- skárne linjer og snitt som gjor disse bokstavene dekorative (fig. 90, overst fig. 142). De innskárne innskriftene bestár stort sett av enkle latinske versaler. Ett horn har likevel en mer «pyntet» type, det er «Vestfirðir-hornet» med sine «Tuscan Capitals» (fig. 111 og fig. s. 146).99 Det er tvilsomt om bokstavformene i inn- skriftene kan bidra til en sikrere kronologisk rekkefolge av hornene. De holdt seg noksá konstante i vár periode. Men det kan se ut til at höfðaleturinnskriftene mot slutten av perioden hadde en tendens til á bli glisnere, at det med andre ord ble storre avstand mellom bok- stavene (fig. 142,143,152). Smá sirlige border i relieff kanter innskrift- beltene pá mange horn, og i noen tilfeller ogsá
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188

x

Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum
https://timarit.is/publication/1672

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.