Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Page 18

Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum - 01.06.2000, Page 18
SUMMARY CHAP. I Det er stor variasjon i skurden, men ett trekk er felles: oppdelingen av overflaten i soner eller belter, gjerne slik at figurscener fyller forholds- vis brede soner, mens smalere, opphoyde belter med ornamentikk i form av geometriske bor- der, bándfletninger, planteranker eller orna- mentalt behandlede innskrifter skiller dem fra hverandre. Ser man etter gjenstander som er beslektet med de islandske drikkehorn, finner man dem mer- kelig nok ikke forst og fremst blant drikkehor- nene fra de andre nordiske land. De nærmeste paralleller synes á være olifanter fra det 11. og 12. árhundre, spesielt fra Syd-Italia. Disse kost- bare drikkekar og «jakthorn» eller lurer, laget av elefanters stottenner, har den samme krum- me form som hornene og den samme jevne til- spissing mot den ene enden. Men den mest^ páfallende parallell er den skárne utsmykning/ Olifantene er i dag utstilt i mange europeiské museer, og man kan konstatere at de har utskjæringer i relieff, plassert i soner eller bel- ter, med figurer i forholdsvis brede soner som er skilt fra hverandre av smalere, opphoyde belter med ornamenter i form av geometriske border, bándfletninger og planteranker.19 SUMMARY This book deals with the carved decoration on 37 surviving Icelandic drinking horns from circa 1400 to the end of the 17th century. It begins with a review of the historical back- ground: the use of animal horns as drinking vessels in Europe from ancient times. According to Roman sources, the Germanic tribes in the lst century BC and later used the large horns of the aurochs as drinking vessels at sumptuous feasts. In the Nordic countries both mounts and fragments from smaller drinking horns have survived from the 5th century AD or earlier. They were also more commonly used here throughout the Middle Ages than else- where in Europe, and there is much evidence that prominent men, secular and religious, as well as guilds and brotherhoods, owned drink- ing horns. They continued to be widely used by the Icelandic and Norwegian peasantry in post- medieval times. Some of the medieval drinking horns are Det vil være for dristig á pástá at de islandske hornskjærerne i middelalderen ble inspirert av skurden pá olifanter, men man kunne kanskje antyde en felles olifant- og hornmote fra romansk tid, som de konservative islandske skjærere fortsatte á holde i live? - Det dreier seg om et felles dekorasjonsprinsipp mer enn om likhet i detaljer. Derfor bor man heller ikke se bort fra den mulighet at gjenstandenes form i seg selv fremkalte eller gjorde naturlig akkurat denne komposisjon i dekoren, som ogsá til en viss grad kan ha etterlignet metallbeslag. Det er fastslátt at mange olifanter er blitt bevart for ettertiden fordi de havnet i kirkenes skattkamre, og man har skriftlige vitnesbyrd fra middelalderen om at mange av domkirkene i Europa eide olifanter. De skal ha vært brukt som relikviegjemmer. Det har vært antydet at islandske drikkehorn kan ha vært brukt i kirker som hellige kar til oppbevaring av relikvier eller hellig olje.20 Men jeg vil ikke pástá at likheten med olifantene strekker seg til parallellitet i bruksendring. Tradisjonen med minnedrikking kan være for- klaring god nok pá at drikkehorn horte med til skattene i de islandske domkirker og klostre. very large, as horns from the European bison were imported from the south, and doubtless also some aurochs horns. However, the smaller horns of domestic cattle were probably the most common. Drinking horns are naturally decorative on account of their shape. In the Middle Ages they were given gilded silver or brass mounts with engraved or moulded decoration. The decora- tion is characterised by the art of the goldsmith and the Gothic style dominates in many of the surviving horns. The horn itself could also be carved, but in the majority of cases the surface is smooth. The Icelandic drinking horns differ from those of the other Nordic countries as the decoration is carved. The earliest known examples are from the Late Middle Ages, but the decoration is mainly Romanesque and gives us some idea of the many lost examples from the previous centuries. The carving on the horns is a part of
Page 1
Page 2
Page 3
Page 4
Page 5
Page 6
Page 7
Page 8
Page 9
Page 10
Page 11
Page 12
Page 13
Page 14
Page 15
Page 16
Page 17
Page 18
Page 19
Page 20
Page 21
Page 22
Page 23
Page 24
Page 25
Page 26
Page 27
Page 28
Page 29
Page 30
Page 31
Page 32
Page 33
Page 34
Page 35
Page 36
Page 37
Page 38
Page 39
Page 40
Page 41
Page 42
Page 43
Page 44
Page 45
Page 46
Page 47
Page 48
Page 49
Page 50
Page 51
Page 52
Page 53
Page 54
Page 55
Page 56
Page 57
Page 58
Page 59
Page 60
Page 61
Page 62
Page 63
Page 64
Page 65
Page 66
Page 67
Page 68
Page 69
Page 70
Page 71
Page 72
Page 73
Page 74
Page 75
Page 76
Page 77
Page 78
Page 79
Page 80
Page 81
Page 82
Page 83
Page 84
Page 85
Page 86
Page 87
Page 88
Page 89
Page 90
Page 91
Page 92
Page 93
Page 94
Page 95
Page 96
Page 97
Page 98
Page 99
Page 100
Page 101
Page 102
Page 103
Page 104
Page 105
Page 106
Page 107
Page 108
Page 109
Page 110
Page 111
Page 112
Page 113
Page 114
Page 115
Page 116
Page 117
Page 118
Page 119
Page 120
Page 121
Page 122
Page 123
Page 124
Page 125
Page 126
Page 127
Page 128
Page 129
Page 130
Page 131
Page 132
Page 133
Page 134
Page 135
Page 136
Page 137
Page 138
Page 139
Page 140
Page 141
Page 142
Page 143
Page 144
Page 145
Page 146
Page 147
Page 148
Page 149
Page 150
Page 151
Page 152
Page 153
Page 154
Page 155
Page 156
Page 157
Page 158
Page 159
Page 160
Page 161
Page 162
Page 163
Page 164
Page 165
Page 166
Page 167
Page 168
Page 169
Page 170
Page 171
Page 172
Page 173
Page 174
Page 175
Page 176
Page 177
Page 178
Page 179
Page 180
Page 181
Page 182
Page 183
Page 184
Page 185
Page 186
Page 187
Page 188

x

Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum

Direct Links

If you want to link to this newspaper/magazine, please use these links:

Link to this newspaper/magazine: Bibliotheca Arnamagnæana. Supplementum
https://timarit.is/publication/1672

Link to this issue:

Link to this page:

Link to this article:

Please do not link directly to images or PDFs on Timarit.is as such URLs may change without warning. Please use the URLs provided above for linking to the website.