Fróðskaparrit - 01.01.1977, Qupperneq 80

88
Heimildir um seyðamjólking í Føroyum
hvørki beinleiðis ella óbeinleiðis verður umrøddur, men heldur
at tann mynd, sum SeySabræviS gevur av føroyskari seySa-
røkt í 13. øld, tykist so vælkend. TaS er sami røktingarháttur,
sum seinri verSur lýstur, og sum er kendur fram til okkara øld.
At so er, verSur óivaS eisini prógvaS av tí, at fyriskipanirnar
um seySabrúk so at siga óbroyttar vóru í gildi heilt til 1866,
og eisini í ein vissan mun eru tiknar viS í nútíSar hagalóggávu.
Eldri keldur enn SeySabræviS, sum umrøSa føroyskt seySa-
brúk, eru ikki til. Tó skal verSa víst til, at C. Bærentsen heldur,
at høvuSsinnihaldiS í SeySabrævinum er eldri føroyskar sam-
tyktir og rættarsiSir (Bærentsen 1911: 3).
SamantikiS vil eg meta, at skrivligu keldurnar sýna okkum
ein røktingarhátt, har seySamjólking ikki hevur veriS gjørlig,
og at seySamjólking tískil hevur veriS ókend í Føroyum síSan
13. øld í minsta lagi. ViS hesum í huga kunnu vit royna at
meta ta próvførslu fyri seySamjólking, sum í yngri tíSum hevur
veriS førd fram. Daniel Bruun hugsar sær, at menn kunna vera
givnir við seySamjólking í sambandi viS felan, sum hann sigur
vera fyriskipaSan í 1659. Hetta kann ikki vera rætt, tí kenn-
ing varS ikki avtikin fyrr enn 16981), og vit hava orS Lucas
Debesar í 1673 fyri, at seySur verSur ikki mjólkaSur tá.
Heldur ikki varS forboSiS móti kenning aktaS serliga væl2), og
í einbýttum høgum hevur taS als onga ávirkan havt. Um so
var, at fyriskipanin frá 1698 hevSi havt so álvarsligar fylgjur,
at menn noyddust at gevast viS einum elligomlum nýtsluhátti,
mundi okkurt orS veriS at funniS um taS í teimum mongu
álitum og skrivum, sum finnast í sambandi viS fyriskipanina
(Bærentsen 1911: 63—72).
Svabo er, sum áSur sagt, tann fyrsti at føra fram, at seySur
*) Forordning om Faar og Qvæg samt des Græsning og Vare-Tægt paa
Færøe, 2. April 1698, Gr. 10, (Bærentsen 1911, bls. 61).
2) Reskript til Stiftsbefalingsmand over Island og Færøerne, Greve
Rantzau, angaaende adskillige Poster til at hemme den imod Forordningen
af 2. April 1698 dens 10. Artic i Svang gaaende skadelige Misbrug med de
saakaldede Kendings-Søjd eller Faars Afskaffelse, 19. August 1757 (Bærent-
sen 1911, bls. 73).