Fróðskaparrit - 01.01.1977, Qupperneq 118

126
Brestingur
Ryssan meig, og hesturin gleiS,
alt gekk eftir hæli.
»Eyameg«, segði Brestingur,
»nú eri eg fráskildur Dali«.
Gunnar leggur afturat, at hetta er gamalt ørindi, sum hann
hevur lært sum óviti, men meir dugir hann ikki, og veit heldur
ikki, hvaðan ørindiS er. Tí fylgir annars tann frásøgn, at Brest-
ingur var farin galiS sjóvarfall, var farin skeivur av streymi,
og vestfalliS fór viS honum suSurum. Hann sigur, at Ryssan
er navn á vármiSi nær landi fyri sunnan Dal, og heldur at í
ørindinum kann onkursvegna verSa sipaS til hetta miS.
Alt bendir á, at hesin táttur er knýttur at Dali í Sandoy,
helst man hann vera yrktur har ella aSrastaSni í Sandoynni.
ViS hesum mælir fyrst og fremst Brestings-navniS, taS at dal-
bingar enn minnast ørindi úr táttinum, og so ymist í innihald-
inum í táttinum. Flesin í 4. ørindi man vera Dalsfles, og sein-
asta orSiS í 5. ørindi er sjálvt bygdarnavniS. Tí er rætt at
prenta hesi bæSi viS stórum stavi og ikki lítlum, eins og gjørt
er í Føroya kvæ&um.
Tátturin hevur veriS kendur suSuri í SuSuroy, ella í hvussu
er ørindi, iS er avbrigdi av 5. ørindi í teksti okkara. Mortan
Nolsøe hevur gjørt so væl at lata mær avrit av broti úr band-
upptøku viS samrøSu 5. august 1962 viS Daniel Jacob Joensen,
Dálla í Kvínni, Sunnbø (d. 1069).*) TaS er líkt til, at tikiS
hevur veriS til ørindiS, tá iS fariS varS heiman fyri longri tíS
ella med alla:
»DJJ: Pól á MiSgerSi, tá ið hann fór síSstu ferS av
Økrum, — hann fór vestur gjøgnum mølina, klæSini vóru
komin í bátin hjá honum, men hann hevSi ein kistil sjálv-
ur undir hondini ella skrín, sum taS varS nevnt. Tá
kvaS hann hart. . . .hatta ørindiS, sum ljóSar soleiðis:
') MN 1962, band 6 (frumupptøka á Institutt for folkeminnevitenskap,
Oslo; her avskrivað eftir makabandi MN 1962, band 8 á Føroyamáls-
deildini, Fróðskaparsetri Føroya.