Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 02.01.1848, Qupperneq 34

Skírnir - 02.01.1848, Qupperneq 34
36 Sú tunga, sem nú er töIuS á Islandi, var fyrir sex eíia sjö öldum tölub um öll Noríiurlönd, og víðar um heim. Hve nær þessi tunga hefur fyrst oríiií) til, eí)a hve nær hún hefur fengife þá lögun, sem hún hefur í fornritum vorum, verbur eigi glögg- lega á kvebib. Ofarlega á níundu öld byggbist Is- land, og þá fluttist þessi tunga þangab. Á tólftu öld eba þrettándu fór þessi tunga aí) blandast og breyt- ast í Danmörku, og um sama leyti eoa nokkuru sítbar í Norvegi, og síban á fjórtándu efea fimmtándu öld má heita, ab í bábum þessum löndum hafi verib ný tunga; svo mjög hafbi hin forna tunga breytzt. Islendingar geymdu betur hinnar fornu tungu; og þó ab danskan hafi gjört töluverban usla á landinu í meir en fjórar aldir, þá hafa þó íslendingar allt au einu varbveitt mynd hinnar fornu tungu; og þar sem eitthvab er orbib geggjab í tali, má ab öllum jafnabi sjá í fornritum vorum, hversu þab hefur verib fyr á öldum. Fornrit Norburlanda, þau er nú eru til, hafa flest verib samin á Islandi; í Norvegi hafa verib sanidar nokkurar lagabœkur, og ein eba tvær bœkur um abra hluti, eba mjög fáar. þetta hafa allir frœbimenn kannazt vib, þangab til nú, ab nokk- urir Norbmenn eru farnir ab rísa upp, og vilja telja öbrum mönnum trú um, ab gamla málib hafi stór- um breytzt og bjagazt á íslandi, og fjarska mörg orb týnzt, en í Norvegi, segja þeir, ab orba myndir (de giammatiske Former') hafi reyndar breytzt eba haggazt, en framburbur orbanna sje þó vib þab óbreyttur, og orbmergbin nálega hin sama og í fornöld. Nú er hitt þó alkunnugt, ab um allan Norveg er tölub sœmilega gób danska, og ólærbir
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.